Fuglekonge (Regulus regulus)

 Norges minste fugl, tross navnet. Mange kjenner kanskje historien om hvorfor fuglekongen har fått navnet sitt. En gang ble alle fuglene enige om at den fuglen som kunne fly høyest skulle bli konge. Kongeørna fløy høyere enn alle de andre og var helt sikker på at den skulle bli konge. Men slik gikk det ikke, fordi den minste av dem alle, fuglekongen hadde gjemt seg mellom fjærene på ryggen til kongeørna og dermed kom den høyest. Den ble konge og fikk ei oransje krone på hodet og ble kalt fuglekonge.

 Ei søt historie som kanskje ikke holder vitenskaplig mål. Men den er minst av våre arter og den liker seg i tett barskog og opptrer gjerne sammen med meiser om vinteren. Den liker seg oppe i trekronene og virrer rastløst rundt på jakt etter mat. Den kan imidlertid kjennes igjen på lyden, som er ei tynn trille. For oss som begynner å trekke på årene, er nok fuglekongens lyder de første som forsvinner for oss når hørselen etter hvert svekkes. Dn er så høyfrekvent at mange eldre folk ikke klarer å høre den.

 På utseendet kjennes den lettest på størrelsen, lysegrønn overside og den gul-oransje og svarte toppen på hodet. På noen av Kanariøyene finnes det en underart som skiller seg litt ut fra vår fuglekonge, mens det på Madeira finnes en egen art som er litt ulik de andre. Men det er relativt små forskjeller. I Norge er fuglekongen utbredt ov store deler av landet, men mangler helt i nord og på fjellet.

 Det finnes totalt 6 fuglekongearter i verden. Thor Østbye har som vanlig bidratt med fine bilder tatt i Falsterbo i Sør-Sverige.

 Hans Petter Kristoffersen