I en fersk rapport beskriver forskere fra Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research klimaet i Norge frem mot år 2100. De tar for seg både temperatur, vind, nedbør og havnivå, men det er ingen tvil om hva som utgjør den største trusselen.

– Hovedproblemet for det norske samfunnet er knyttet til mer nedbør og konsekvensene som flom, skred og overvann, sier Inger Hanssen-Bauer som har ledet arbeidet med rapporten.

Nedbøren ventes å øke med 18 prosent dersom ikke klimagassutslippene reduseres, ifølge forskeren. Kanskje kan økningen også bli større.

Havet tar byene

De store norske byene må ta en stadig større del av «klimaregningen». Mens byene vokser får regnvannet færre naturlige veier å renne, og resultatet blir oversvømte hus og kjellere. På ekspertspråk kalt «overvannsproblematikk».

Slike hendelser koster langt mer enn flom, har Finans Norge tidligere uttalt til NRK.

De store byene på Vestlandet trues også av vann som kommer fra en annen kant: Her ventes havnivået å stige med opp mot 50 centimeter, og kanskje også mer, innen 2100.

– Viktig at kommunene tar dette inn over seg

Er norske kommuner forberedt på alt vannet og skadene det kan påføre?

Tidligere i år viste NRK Brennpunkt at kun fire av ti kommuner hadde skaffet seg oversikt over hvilke naturkrefter som kunne true lokalsamfunnet, selv om dette var lovpålagt.

– Det er viktig at norske kommuner nå tar klimatilpasning inn over seg, sier Inger Hanssen-Bauer. I dag er hun med på å åpne Norsk Klimaservicesenter som skal sørge for at klimakunnskapen når kommunene.

– Må vite mer om styrtregn

Gunnar Myhre, klimaforsker ved CICERO, har ikke bidratt i den nye rapporten, men mener at forskerne bak har brukt de beste metodene som finnes i dag.

Rapporten inneholder mest data om døgnnedbør og tretimers nedbør. Myhre skulle gjerne sett at de gikk enda mer detaljert til verks: Styrtregn over bare en time er, og kommer til å bli, et stort problem for byene, sier han.

– Dette er viktig å se på fremover. Her har de kommet litt kort.

Mistet troen på togradersmålet?

I den nye rapporten har forskerne hovedsakelig brukt scenarioer for fremtiden basert på at vi i liten eller ingen grad kutter _CO₂-utslippene. Det mest optimistiske scenarioet, knyttet til det såkalte togradersmålet, er lite brukt.

Dette er ikke et valg de norske forskerne har gjort, sier Hanssen-Bauer. Hun forklarer at grunnlagsdataene fra andre sentre i Europa ikke inkluderte det optimistiske scenarioet.

Hva som ligger bak er uvisst, men kan det tenkes at verden har mistet troen på at vi vil nå togradersmålet?

– Realistisk sett er sjansen for at vi klarer det liten. Det må vi nok innrømme, avslutter Gunnar Myhre og viser til at verden i dag snarere følger det mest pessimistiske scenarioet.