Fra Fossedagene: Fra bureisingsvandringa - del 2
Her kommer del 2 fra bureisingsvandringa fredag under Fossedagene. Her gir vi en nærmere orientering om historia bak de enkelte brukene vi passerte:
Bureisingsbruket Øverli
Øverli er et av de siste bureisingsbrukene i Sollia. Det ble skilt fra Kirkestuen i 1942. Bureisere var Aagot og Knut Haugen. Boligen ble satt opp i 1944. det første uthuset ble satt opp i 1949. I 1970 solgte de dyra og baserte seg helt på inntektene ra skogsarbeid. Den flotte muren som viser fjøset er murt opp i ettertid da den opprinnelige gamle fjøsveggen råtnent delvis opp pga dårlig grunn og ventilasjon. Restene ble ombygd til lekerstue for dattere Aud Johanne og Else Mette Vaagan fra nabobruket Myrvang.
Bruket brukes i dag som feriested.
Klokkerstua er bureisingsbruk fra 1739 da «han som så at kirke måtte bygges» Engebret Jonson Sollien begynte å oppføre hus til klokkeren. Derav navnet Klokkerstuen. Klokkeren holdt den gang skole på hver gard et bestemt antall dager utregnet i forhold til skylden. Han hadde kost og losji på stedet, men hans familie hadde sin husholdning på Klokkerstuen.
Den første klokkeren het Nils Eriksen som også fungerte som kirkesanger.
Så kom det 13 klokkere og kirkesangere på rad før Elias Vaagan kom i 1920 og etter han sønnen Jøstein Vaagan.
Elias Vaagan kom til Sollia fra Råde i Østfold og ble i 1920 lærer ved Øverdalen skole og klokker i Sollia kirke. Han bodde i Klokkerstua.
Hans kone Mali var også utdannet lærer og tilsatt i lærerpost ved Sollia skole. Elias Vaagan var lærer og klokker i Sollia i 27 år før han gikk av med pensjon og flyttet til Løvfall som han hadde kjøpt i 1941.
Jøstein Vaagan etterfulgte sin far som lærer og klokker høsten 1947. Han var født i Råde, men vokste opp i Kirkestuen. Han avsluttet sin lærer- og klokkergjerning i Sollia etter 2 år for å begynne som lærer på Nes på Stavsjø.
Den siste klokkeren i Sollia var Paul Myr. Han var som sin forgjenger både lærer og klokker, men bodde aldri i Klokkerstua.
Klokkerstua ble forpaktet bort til Anna og Jon Lien fra 1953. De brukte garden helt til den ble solgt av Stiftelsen Sollia prestegård i 1980 til deres sønn Jens Lien.
I 1972 overdro Stor-Elvdal kommune Klokkerstua til Stiftelsen Sollia prestegård.
I 1983 delte Jens Lien fra en parsell og solgte Klokkerstua til broren Gunnar Lien. Ved hans død ble Klokkerstua tilbakeført til Jens Lien.
Da Stiftelsen Sollia prestegård solgte eiendommen, ble framtidige eiere pålagt plikt til å sette bygningene i stand og holde dem ved like i samråd med Riksantikvaren.
Dagens eiere av Klokkerstua Åse og Jens Lien som er de første sjøleierne.
Den gamle stua på Klokkerstua.
Elin Kløften f. Vaagan, dattter av forh.v. lærer og kirketjener Einar Vaagan forteller fra da familien bodde i gammelstua - se forrige bilde.
Stabburet på Klokkarstua.
Klokkarstua sett fra vegen
Dagens eiere Åse og Jens Lien vet å ta godt vare på husene.
Bureisingsbruket Myrvang
Bureisingsbruk fra 1918. Brukere var Elise og Håkon Myre. Håkon Myre døde samme året og Elise overtok eiendommen.
Fra 1920 var skogsarbeider Johan Eskildson fra Kjernbackstrand i Sverige bosatt på Myrvang.
De neste brukerne var Magnhild og Magne Vaagan om fikk skjøte fra 1947.
På bruket bor i dag deres yngste sønn Øystein Vaagan
Den første brukeren på plassen var Halvor Taraldsen fra husmannsplassen Nordistu på Atna. Dette skjedde omkring 1734 da planene om å bygge Setningslien kirke ble lagt.
Hit flyttet også kirkens byggmester Jon Jonsen og hans familie. Inggridstua (Snekkerstua) fikk sitt navn etter snekkerne som bodde der fram til 1749.
Ingridstua fortsatte senere å være bosted for handverkere, og jordveien ble aldri hovedinteressen for de som bodde der.
Fra omkring 1760 ble Ole Jonsen Lien og kona Ingrid Pedersdatter husfolk. Deres barnebarn het også Ingri (Jonsdatter) og hun overtok husmannskontrakta sammen med mannen Ole Arnesen Lien. Det er trolig etter denne Ingri plassen har fått sitt navn.
Senere kom de mange eiere og bruksformer i Ingristua. En var postfører og sagmester (Lars Hansen Enden), en var ungkar og tømmerhugger (Knut Amundsen Lien). Jon Dalbakken var både smed og kirketjener da han bodde i Ingridstua, men gikk lei (1905) og etter hvert var det klart for Edvard Myre og kona Thea. De drev til dattersønnen Egil O Myre overtok.
Egil O Myre prøvde seg som snekkerverksted med egen kombinert snekkermaskin. Pga forverret tilgang på bensin under krigen, flyttet han denne maskina til Sør-Fron. Egil Myre arbeidet som snekker og veivokter til 1957 da han lot seg løse ut som husmann av daværende eier av Solligarden Martin Andresen.
Ingristua har senere vært disponert av eierne av Solligården og brukes som feriebolig.
Bureisingsbruket Haugland
Haugland er et bureisingsbruk som Dangy og Olav Knutsn bygde opp fra 1913. Senere brukere er sønnen Knut Haugland gm Magna som kom fra Norangsdalen på Møre. Bruket drives i dag med full mjølkeproduksjon av sønnen Knut Olav gm Ingjerd Skarpsno fra Alvdal.
Redaksjonen kommer tilbake med den levende orienteringa Knut Olav søster Dagny ga under denne turen.
På stoppen ved Haugland var det pause med go'saker fra Tine Norske meierier. Dette har etter hvert blitt en hyggelig tradisjon.
Opsal er et bureisingsbruk fra 1938. Skjøtet fra Hans Kr. Borge til sønnen Ingvald Borge ble skrevet 12.12. 1938.
Etter at Ingvald Borge døde i 1957, drev enka Aslaug Borge bruket videre. I 1979 overdro hun skjøtet på eiendommen til sønnen Ivar Borge.
Bruket slik det framstår i dag er en unik dokumentasjon på hvordan et bureisingsbruk var fra bureisingsperioden før krigen.
I tillegg har tunet en unik utsikt sørøstover Ytterdalen mot Mogrenda. 
Jo Øvergaard takker for turen
Melum - fra bureisingsperioden
Løvfall - fra bureisingsperioden
Brandvoll - fra bureisingsperioden
Eggen
Sollivollen
Kirkestuen
Dalbakken
Brandvoll - fra bureisingsperioden
Røstvang - fra bureisingsperioden
Bortpåegga
H.S.
