Fossedagene  fredag: skogdag i Skjærdingfjellia

Driftsleder Tore Skjold, Mathiesen Atna, Han ga en meget interessant og forståelig innføring i Mathiesen Atna sin virksomhet. Med sitt utvilsomme pedagogiske talent var dette voksenopplæring i særklasse om moderne skogbruk.

Dette ga også deltakerne uttrykk i praten etterpå.   

Fakta om Mathisen Atna AS:
Eierskap:Mathiesen - Atna AS er en familiebedrift som ble etablert i 1893 i navnet Arthur Mathiesen et. Co. Eiendommen har siden den gang vært i familiens eie og drives i dag av Christian P. Mathiesen.

Ansatte:

Chr. P. Mathiesen (daglig leder)

Tore Skjold (driftsleder skog)

Asgeir Murvold (skog- og utmarkskonsulent)

Roger Mellemstad (vedlikeholdsarbeider)

Ressurser

Mathiesen Atna AS disponerer 330 000 da skog og fjell, derav er 62 000 da vernet.

Det produktive skogarealet er på 129 000 da.

Stående kubikkmasse er 1 mill m3 med en årlig beregnet tilvekst på 31 000 m3.

Firmaet sluttavvirker årlig ca. 15 000 m3 fordelt på ca. 52% gran, 45 % furu og resten bjørk.

I tillegg utgjør tynning 5 000 m3. I sum gir dette at ca. 2 000 da blir behandlet med forskjellige hugstformer.

Kulturarbeid i skogen:

Markberedning utgjør 3-400 da mens det plantes 70 000 granplanter.

I 2017 ble det også plantet 2 500 furuplanter.

Det utføres ungskogpleie på ca. 500 da mens det forhåndsryddes ca. 400 da hvert år.

Det siste gjelder i hovedsak i bjørkedominerte bestander.

I sum investerer firmaet ca. kr. 600 000 årlig i kulturarbeider.

Vegnettet koster årlig ca. kr. 100-200 000 årlig.

Vern:

Daværende eier Arthur Mathiesen anså så tidlig som i 1925 at en del av sine skogeiendommer var å betrakte som verneskog hvor det måtte tas spesielle hensyn ved hogst.

-          Skogen i Vassbulien i Sør-Fron er å betrakte nærmest som verne skog, forklarte han sine medarbeidere.

Alle årsmeldingene den gang begynte med en beskrivelse av «skogens vekst og trivsel» uansett hvor dårlig det økonomiske resultatet var.

Totalt areal vernet areal er 62.000 da.

Innenfor Mathiesen Atna sitt område er det i dag fire verneområder:

1.       Bersvendsmyra naturreservat – 3.000 da. – ligger på Mokjølen

2.       Ledsageren naturreservat – 3.900 da. - ligger på Hirkjølen

3.       Del av Hanestadvola naturreservat – 9.500 da. Ligger på grensen mot Rendalen kommune på østsida av Glomma

4.       Atnasjømyrene i Sollia   (på østsida av Atna) - 1.300 da

Som en del av Rondane Nasjonalpark:

-           Vassbulia i Sør-Fron kommune 30 000 da inkl. Atnasjømyrene på vestsida av Atna

Videre:

Miljøhensyn                                                     2.500 da

Adm. vern                                                          7.700 da

Kvartærgeologiske verneområder –        3.700 da.

Skogbruk i praksis

Tore Skjold gikk så over til å fortelle om den skogen som deltakerne i skogdagen sto i; Skjærdingfjelllia som en del av teig nr. 10.

Prod. areal er ca. 3.200 da derav ca 80 % gammel skog fordelt på 78 % gran og 20 % furu. Tilveksten er på ca. 600 m3, dvs 0.185/da. I år hugger Mathiesen Atna 4000 m3, derav halvparten verneskog. Det hugges etter noe som kalles Norsk PEFC skogstandard der en skal vektlegge det å fremme/opprettholde gammelskogpreget. Det skal også tas hensyn til at alle kulturminner som er fra  før 1537 er automatisk fredet samt at en pålagt å registrere på våre kart alle nyere kulturminner som hestveger, butomter og lignende. Alt dette skal inn i et eget register med kartfeste.

I tillegg skal en i skogsdrifta alltid ta hensyn til dyreliv, friluftsliv og jakt.

I den aktuelle hogsten i Skjærdingfjellia skal driftslederen Tore Skjold fordele kvantumet på 4000 m3 på flatehugst (seks flater), fjellskoghugst, frøtrestillinger, hugst av gamle frøtre og tynning. Ikke akkurat noen enkel oppgave som krever et godt datagrunnlag og mange timer ute i skogen.

Det er som en skjønner ikke lite som det skal tas hensyn til når en driver moderne og miljøriktig skogbruk.

Alt dette klarte driftslederen Tore Skjold å forklare deltakerne på skogdagen på en slik måte at det ikke var noen som kjedet seg eller syntes at dette ikke var så interessant.
 

Voksenopplæring

Redaksjonen konklusjon er entydig: dette var voksenopplæring om moderne skogbruk av beste klasse. Det var ikke uten grunn at styreleder i Fossedagene i Sollia Bjørn Brænd takket Mathisen Atna for denne dagen og det Mathiesen Atna As hadde bidratt med.

Maskinene talte

Så var det maskinene sin tur til å tale. Martin Granlien (hugst) og Svein Magne Hirmoen (stammelunning) viste teknikk av høy klasse. Begge er operatører for GM skogsdrift som er ett av flere aktører som Mathisen leier inn til sine ulike drifter.

Hakeslepp

Det var mange som sto med hakeslepp da Martin Granlien slo kloa i en diger gran og vips så var den overende og like etterpå kvistet og kappet og lagt i lunne slik at det vart lett for Svein Magne Hirmoen å plukke stokkene opp i stammelunnemaskina si. Og studerer du en lunne ved en skogsbilveg de Svein Magne har lagt fra seg tømmer, kan du der er det orden og presisjon til glede for bl.a. de som henter tømmeret.

Pilot

Og det er imponerende å høre at «piloten» på hugstmaskina Martin Granlien er den som fra sine faglige vurderinger er den som til sjuende og sist tar den endelige avgjørelsen om hvilket tre som skal tas. Men Martin har både faglig bakgrunn og lang praksis for å klare dette til alles tilfredshet. Det er ikke for ingenting at jobben hans blir karakterisert som at her må du være «like årvåken som piloten i en F16 i kampsituasjon»

Les mer om Mathiesen Atna AS her.

Her er bildene:

På veg oppover


Erich Mathiesen tidligere sjef hos Mathiesen på Atna, sammen med Bjørn Brænd


Asgeir Murvold er skog- og utmarkskonsulent hos Mathiesen Artna AS


Meget sentrale aktører i det daglige arbeidet ute i skogen, Martin Granlien - hustmaskina og Svein Magne Hirmoen - stammelunner


Her er maskina som Svein Magne kjører


Blide og fornøyde deltakere


Her får vi forklart både det ene og det andre... og noen klør seg i øra


Asgeir Murvold forklarer


Utsikt mot Mokjølen


En go'bit til slutt: fallet i Storbekken langt oppe i lia.

H.S.