Alle usignerte bilder er tatt av Nils Erik Ræstad
For tredje år på rad ble kulturprogrammet ledet av skuespillerinnen Beate Eriksen

Før hun ønsket velkommen, leste hun diktet

Mere fjell

av Rolf Jacobsen

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell.
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,

som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.
Den sto her da de spikret en arming fast til korset.
Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

<Kilde: Samlede dikt, Gyldendal, 1999,

- Med dette diktet av Rolf Jacobsen ønsket hun på vegne av Fossedagene hele sitt publikum

Velkommen!

-          - Jeg heter Beate Eriksen, er skuespiller, og har et livslangt forhold til Rondane og Sollia. 
Jeg takker arrangøren av Fossedagene i Sollia for å få lov til å lede programmet her i dag.

Deretter fulgte utdeling av Maurstadprisen til Merete Furuberg - se egen sak her















- Fossedagene i år er viet ett stort hovedtema:
– utmark, skog og skogsarbeid ved Atnavassdraget

- Utstillingen bak oss i Fossehuset viser hovedtrekk fra skogen og skogbrukets 300-årige historie her i Sollia.

 Skogen var en direkte forutsetning for at det ble en bygd av Sollia.

 På vandringen i kulturlandskapet ved Mogrenda i går, hørte vi hvordan spennvidden kunne være mellom naboer:
−        de med jord og skog, − og de uten.
Vi hørte om folk før oss.

Vi så også hvordan moderne skogsdrift skjer uten tungt slit.

En ting er utstilling – det kan aldri erstatte virkeligheten. Som avslutning på programmet her ved Fossen får vi også i år se et damslipp i virkelighetens målestokk, sa programlederen Beate Eriksen

Etter gitarsolo av Robert Løkketangen var turen kommet til utdelingen av

Fosseprisen 2017

- Fosseprisen er innstiftet for å gi heder. For å ære og hylle den verdige prismottakeren. Vise at vi her i Sollia ser  innsats og virke for felleskapet.

 Vi østerdøler er sikkert for dårlig på å gi ros. Både for å bli bedre på ros og oppmuntring, og for å rette søkelyset på unge eller gamle som fortjener godord sagt i nærvær av mange.

 Nettopp slik som her i dag.

 Slike mennesker finner vi som tidligere priser har vist her i bygda, men óg langt utafor Sollia. Ros og gode ord skal være en av våre merkevarer som bærer ut herifra. Midt i væla – her vi lever.

Fosseprisen ble i år tildelt Anne Marit og Hallvor Skjøren som eiere og drivere av Breisjøseter Turisthytte.

Les mer om dette i egen artikkel her.
 

Årets unge talent 2017 - Inga Tangen Stensrud
– ordfører i Stor-Elvdal, Terje Hoffstad, overrakte prisen.

- Fossedagene har i år for fjerde gang besluttet å gi et ungt talent et møte med vårt publikum, her ved Fossehuset i dag, på Jomsborg i kveld og i Sollia kirke i morgen.
Det er viktig at unge talenter blir sett og gis muligheter.

 Sparebanken 1 Østlandet bidrar økonomisk til at prisen i år blir 15 000 kroner. Tusen takk for raus støtte.

Inga Tangen Stensrud står foran et liv i musikkens tjeneste. Hun er hamarjente med aner fra Sollia og 25 år gammel. Nå bor Inga i Oslo hvor hun har etablert seg som utøvende kunstner og har virksomhet med underholdning innen musikk.
Allerede nå har hun erobret priser, i 2010 solistprisen i Jømna/Heradsbygd Cup. Hun har stått på mange scener med operaforestillinger – Lillehammer, Hamar og Oslo, hun er både korsanger og kordirigent. Solliværingene hørte henne som solist på en konsert på Solvang i april. Hennes sang har gledet kirkegjengere i mange menigheter.

- Det er en glede å overrekke deg en sjekk og be deg framføre et selvvalgt nummer.
Her ble hun akkompagnert av Robert Løkketangen

Les mer i egen sak her.

 Deretter leste Beate Eriksen diktet

Tømmer
av Rolf Jacobsen

Det er godt det finnes tømmer ennå i verden

og velteplasser nok

ennå.

For det er en stor fred i tømmeret

og et stort lys i det

som kan skinne langt inn i kveldenne

om sommeren.

 
Det er god trøst i bråterøk

og i god kvae som trenger ut i store perler

dypt inni skogene.

Lukten av tømmer minner om søt valmue og korn.

 

Det er godt det lyser av tømmer nok på moene ennå

ved Ångermanelven og Deep Creek, Colombia,

som en søle efter solstrålene

rundt om i verden,

en sovende styrke på jorden, en hemmelig kraft

som skal vare i slektsledd, nesten som jern.

 
Det har brødets farve og kvinnekroppens

og den skinnende viljen i seg som kanskje kommer av

stor kjærlighet.

 
For tømmer er en del av den store våren i verden.

Det kommer fra kilder som ødeleggeren ennå ikke har nådd.

 _ _ _

Det er de store elvene som tar seg av det.

Er det en elskov mellem treets kraft og vannets.

De fører det sakte rundt store nes i en stille rytme

som minner om dans.

 _ _ _

 Det er disse ting stjernehimmelen er satt over:

De dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer

som føres langsomt av sted på store elver.

 (fra Rolf Jacobsen: Hemmelig liv (1954))

 Fylkesvaraordfører i Oppland Ivar Odnes  avduket
årets minneplate
om

 Peter Christen Asbjørnsen (1812-85)


Les om dette i egen sak her



Noen kjappe beskjeder før avduking av minneplata.



Kulturprogrammet i Fossen ble avsluttet slik tradisjonen er med diktet "Tanker ved vatn" av Rolf Jacobsen og at damslippet som facinerer mange.

Tanker ved vatn

av Rolf Jacobsen

Var det lur-tonen fra alle fossene her
som engang lærte skaldene å kvede
og fødte ordene i Håvamål og trollet i eventyrene?
I ingen land jeg vet om
hørtes så mange horn og harper.
I alle daler, utfor alle skrenter
toner det helt inn i tinningene
av vann som synger, kaller,
lokker deg til drømmer.

Nå er det meste lagt i rør
og mangt er borte, men det må være slik
som det må gå med deg og meg:
Noe må temmes ned og bli til kraft og ånd
men noe må flomme fritt
sånn som sangen fra Atnaoset borti her
og i blodet vårt,
den som forynger verden.

Kilde: Lest 1992 av RJ under Sollia forlags lansering av diktsamlingen Plukk dagen & andre petitdikt (Inger Louise Abrahamsen) på Hamar

 
Som vanlig var det folksamt i fossen under kulturprogrammet.

H.S.