Fossedagene 2015

Program på dagtid fredag 4. September

 
Atnelien 300 år (+ litt til)

 250 år i økologisk balanse

 Atnelien er områdenavnet på strekningen Stor-Gryta elv mot øst, alvdals- og folldalsgrensen i nord og nordvest, Atnsjøen og Atna elv i sør – med en utstrekning på én mil oppover vassdraget og én mil nedover vassdraget med utgangspunkt  ”på den søndre side ut av Atnebroen”. Det var merkesteinen som sorenskriver Bendix Heide refererte til da han, bygdelensmann Ole Bagge fra Tynset og edsvorne lagrettemenn fra Alvdal stod ved Atnbrufossen og den da om lag 20 år gamle nyoppførte brua over Atna nettopp her ved Atnfossen.

 De fem rydningsmennene Peder Olsen Uti, Jon Knutsen Oppi, Rasmus Jonsen Amperhaugen, Ole Simensen Nordre Moen og Iver Simensen Søndre Moen var til stede, spente og opprømte fordi de nå skulle overføres fra Rørosverkets forvaltning til den sivile arena der de så at de på sikt kunne bli selveiende skattebønder. Men de var nok vemodige også, inntil dags dato hadde de en relativt trygg tilværelse under kobberverkets interessesfære. Det var til sammen fem hester, 15 storfe og 15 sauer på de fem rydningsplassene. Jorda var tung å dyrke og på grunn av frostfaren ble plassene fritatt for tiendeskatt på korndyrkingen.

Det var Røros kobberverk som tok initiativet til at det skulle komme en bosetting her ved Atnaelvens gamle vadsted, det ble bygd bru slik at ferdselen kunne gå greit og med trygg overfart hele året igjennom. Dette var en hovedled for trafikk til og fra Røros for gudbrandsdøler, hedmarkinger, hadelendinger og christiainensere – foruten bergfolk fra Kongsberg og Sandsvær langt sør i landet. Røros var avhengig av store tilførseler sørfrra i tillegg til fra trønderhovedstaden og trøndelagsbygdene. Røros vokste som en gullrushby i Ville Vesten drøye 200 år senere.

 De visste ikke hva ordet økologi betydde de som levde sine liv de 250 første årene av Atneliens historie. Ordet ble oppfunnet langt senere for å dekke et vitenskapelig behov for å beskrive ulike former for balanse – og ubalanse – mellom det levende i naturen og naturens egentlige grunnlag med fjell og berggrunn, jordsmonn, sollys og vann. Disse faktorene er grunnlaget for vekster og dyreliv.

 Det var grunnlag for fôrdyrking i Atnelien. Noen små, trolig grassletter og frodige løvtreholt ved Atnfossen lå som etterlevninger etter bosetting og bruk et halvt tusenår tidligere – en middelalderbosetting som produserte jern, veidet ren og elg, fanget fisk for fjernere bruk i fasten og ellers var en trygg stasjon for folk som ferdes fjellveis fra det sønnafjellske til det nordafjellske – en tid åpenbart under kongelig vern.

 I den grad en bosetting kan være i økologisk balanse, det vil si en dynamisk likevektstilstand,  der det ikke skjer  endringer og hvor for eksempel ulike dyrearter er på sitt bærenivå.

Det er et upresist begrep fordi naturen alltid endrer seg, og det fins ikke noen generell, naturgitt balanse som naturen prøver å oppnå. Det fins bare tilstander av likevekt som gjelder i konkrete situasjoner, under bestemte miljøforhold og med et bestemt sett arter tilstede. Endres en miljøvariabel, eller det kommer inn andre arter, så vil økosystemet endre seg. Bosettingen ved Atnfossen påvirket i svært liten grad det økologiske systemet som rådde. Selv med en beskjeden vekst i små gårder og en regelmessig tømmerhogst, var Atnelien et økologisk vel balansert samfunn i 250 år – inntil sentralisering og stordriftskrav etter hvert gjorde seg stadig med gjeldende. Bortfall av hestekjøring og tømmerfløtingen og istedenfor transport med traktor og biler, er et eksempel på vesentlige endringer.

La dette være et bakteppe for vandringen som er innledningen til de tre fossedagene i september – selv om det er tjuvstartet et par dager med utstilling i Fossehuset. Mer om den siden.

 Foreløpig program

 Fredag 4 september

Kl 09 Setting av nåldammen

Kl 10 Vandring i kulturlandskapet - Atnbrugardenes 300-årige historie. Oppmøte ved Fossehuset kl 1000

 Dagens hovedguide er Bjørn Brænd. Professor Atle Nesje, Universitetet i bergen, forteller om berggrunnen og de naturgitte forutsetningene for dyrking og bosetting. Seniorkonsulent Yngve Rekdal, Skog og landskap, Ås,  forteller om plantelivet og forutsetningere og begrensningene for hvor mange dyremunner Atnelien-området kan fø. Professor emeritus Arne Espelund presenterer sollias tidlige bondeindustri med vekt på kull-, tjære- og jernproduksjon.

 Kafferast underveis. Avsluttes 1400.

 Kl 15 Åpning av Fossegalleriet på Jomsborg.

Kl 16.30 Åpning av Fjøsgalleriet på Nordre Brønd, fotoutstilling.

 Kl 20.30 Jomsborg. Våg deg utpå gulvet etter kurset.

Enkelt innføringskurs i gammeldans ved Kristine Prestmoen Talleraas og Egil Skullerud

BB