Forbildet Fridtjof Nansen

Vi kan markere at det er hundre år siden boka Ved Rondane og Sølenfjell kom ut. Boka er en turbeskrivelse av en kjent fjelltur med Fridtjof Nansen (1861-1930) gjennom Sollia. På denne tida var Nansen for lengst blitt Norges største og mest kjente personlighet med bragder innenfor idrett, forskning, samfunnsengasjement, diplomati – og ikke minst som eventyrer og ekspedisjonsleder i Arktis.

Fridtjof begynte å studere zoologi ved Universitetet i 1881. Sin interesse for de arktiske områdene fikk den 20-årige Nansen under en større hval- og selfangstekspedisjon til Arktis. En venn av faren trengte en student til denne ekspedisjonen. En skute på 62 mann skulle av sted og Nansen ble eneste passasjer. Her møtte han ishavet og Arktis for første gang.

Han ble så fascinert av denne uberørte og nådeløse delen av verden at han bestemte seg tvert for å komme tilbake. For både mennesker og dyr er hver eneste dag en kamp for å overleve. Nansen arbeidet med å studere dyr, temperaturforhold, havstrømmer, isen og nordlyset. Hver dag ga full beskjeftigelse med å registrere og nedtegne forskjellige fenomener. Det han så appellerte også til kunstneren i ham - han hadde hatt grundig undervisning i tegning, maling og litografisk trykking, ja, han hadde faktisk blitt rådet til å fortsette på en kunstnerbane. Tegnepapir, blyanter og pensler var alltid i nærheten. Han malte nordlyset og isfjellene og tegnet mennesketyper som han ikke hadde sett før. Han fotograferte flittig.

Nansen fikk et sterkt ønske om senere å vende tilbake til de arktiske områdene for å forske videre og sette sine egne fysiske ferdigheter på ekstrem prøve. Her kunne han få testet styrken sin. Men han forsto at han måtte spille på lag med naturkreftene, og ikke mot dem. Denne overbevisningen fulgte ham hele livet.

Allerede som relativt ung mann ble Fridtjof Nansen et idol for mennesker verden over. Han var den vågale polfareren som både hadde gjennomført eventyrlige, strabasiøse ekspedisjoner, oppdaget nytt land og nye områder og utvide menneskenes kunnskap om verden. Alle ekspedisjonene han ledet besto av ganske få menn. Utstyret deres var forbløffende likt det vanlige skiløpere og friluftsmennesker brukte i Norge på denne tida. Det var lett å identifisere seg med ham og mennene hans. Særlig de unge så opp til Nansen og lot seg begeistre. (En rekke Nansen-klubber ble stiftet rundt omkring i Vest-Europa etter at han kom tilbake fra ekspedisjonene sine, Nansen/Dalsbygda er et nærliggende eksempel). I disse klubbene var det fokus på fysisk aktivitet, sport og mest av alt skiløping – slik går det f.eks. en linje til dagens Therese Johaug. Mange tok etter hans måte å kle seg på og livsstilen hans. Nansen oppnådde store ting i livet sitt med tilsynelatende enkle midler.

Naturglede og friluftsliv

Fridtjof Nansens fikk avgjørende betydning for den store og voksende interessen for friluftsliv, skisport og fysisk trening. Han ble en pioner på dette området. Det var en stor opplevelse for ungdom og unge voksne å se og høre den kjente skiløperen da han kom til Atnbrua under sin ferd som er beskrevet i boka som har jubileum i år.  Han oppfordret barn og ungdom i alle aldre til å delta i idrett og til å lære seg å elske naturen. Inspirasjonen fulgte nye generasjoner som skapte en sterk og aktiv Sollia idrettsforening. Skyttere i Sollia skytterlag svulmet av stolthet over sine ferdigheter da idolet fortalte hvor viktig skyteferdighet er under jakt og i militær sammenheng. Nansen mente at det er gjennom denne type aktiviteter at beste sidene ved mennesket trer fram, blir perfeksjonert fysisk og psykisk og alt-i-alt styrket. Fridtjof Nansen likte å snakke med unge mennesker, og han oppfordret unge solliværinger til å dyrke eventyrlysten, til å møte de utfordringene livet gir og til å kaste seg ut på dypt vann. Han fremholdt at ingenting kommer av seg selv og at planlegging og forberedelser er av den største betydning for å lykkes. Han minnet om hvor viktig det er å få tillit til egne ferdigheter og gjennom erfaring få troen på seg selv. Da kan vi lettere å greie oss i uforutsette og farlige situasjoner, det være seg i uvær på fjellet og ellers. Derfor er det viktig å prøve ut ting når man har kontroll, og å lære seg å være grundig og nøyaktig før man legger ut på noe vågalt.

 Fridtjof Nansen (1861-1930) – ungdomsidealet gjennom et hundreår

 I 1921 ga den danske kunstneren Kai Nielsen (hvis datter Nina var en del i Sollia) en byste av Nansen til Oslo kommune. Bysten sto i Universitetshagen fra 1922 til 1949 og igjen fra i 2011

Oluf Dietrichson «foretog» vinteren 1885-86 en over 500 km lang «uden fører en skitur fra Tynset i Østerdalen over Foldalen, gjennem topperne af Rondane til Gudbrandsdalen, derfra ind i Jotunheimen og tilbage til Gudbrandsdalen, videre over Gausdal, Valdres, Hallingdal, Nummedal og Tellemarken ned til Hittedalsvandet». Dette anførte han som sin kvalifikasjon da han søkte om å følge Nansen på ski over Grønland. Han var en aktiv skiløper, og kjent for å være spesielt dyktig på langdistanser i fjellterreng.










BB