Foran Fossedagene 2017:
Årets Fossedager 1.-3. sept. har 
utmarka, skogen og skogbruket i Sollia etter 1650
som hovedtema.
Her kommer den første artikkel som gir en bakgrunn for temaet:

 

Vår historie om utmark og skog kan fortelle at skogbruket har vært den viktigste næringen i Sollia gjennom flere århundrer. Skogen ga arbeidsinntekter til folk flest og sikret en relativt stabil økonomisk ramme for hele solliasamfunnet - og rammene svingte i takt med internasjonale forhold og konjunkturer. I 300 år var fløting av tømmeret eneste transportmåten for tømmer fra Sollia.

 
Den andre viktige bruken av utmarka med jakt, fangst og fiske blir tema for Fossedagene i 2018. Uten tvil er jakt og fangst, herunder stangfiske, blant kjerneaktivitetene i det klassiske friluftslivet – slik vi fortsatt kan oppleve det i skog og fjell.

Maimotiv fra Atnasjøen 2010

 Norsk – svensk – norsk

Det skjedde noe med eldre rettigheter i den øvre delen av Atnavassdraget som en kort tid lå under Sverige, dvs 1648-50. Da ble i prinsippet alle eldre norske hevdsretter og rettigheter i allmenning for null å regne, isteden underlagt svensk rett som følge av en fredsslutning etter en vunnet krig.

Vassdraget kom igjen under norsk rett da området ble tilbakeført etter neste krig. Men da eksisterte det ingen hevdsretter eller andre fortrinn for noen allmue.

Bu og nøster

Det er med denne bakgrunnen at tre garder i Ringebu bygger bu og nøster ved Atnsjøen, og dermed etablerer grunnlaget for et særlig fortrinn til fiske i sjøen. Det betyr at rettsforholdene var temmelig åpne for at nybyggerne ved Atnabrua var den allmue som i praksis etablerte bruk og derfra bruksretter etter at de første ble nedsatt som halvmilitære vaktmannskaper omkring 1650. Det var dermed en form for militært regum fram til den første sivile bosettingen fant sted i 1690-åra.

Ingen konflikt
Da var det i praksis ingen konflikt med folk fra nabodalførene. Dokumentasjonen i Ringebu går ikke lenger tilbake enn til 1723, og bygde da på et rettslig sett ukorrekt vitnemål - dvs det gavnet alle parter å "glemme" det forsmedelige nederlaget i krigen mot svenskene.

   Skogen
Den store saken mellom Sollia og Ringebu i 1930- og 40-åra dreide seg i all hovedsak om skogen. Fisket ble aldri verken dokumentert eller prosedert, men i følge Edvard Løchen nærmest gitt ringebusiden som et plaster på såret av dommerne i Høyesterett.
Det er litt synd, for uten ville det bare vært særretter for et begrenset antall ringebugårder i Sollia.


Skogen hadde ingen reell verdi før tidlig på 1700-tallet da tømmer kunne drives ut for fløting på Atna. Dermed gikk ikke rettsperspektivet lenger tilbake enn til bygslingen av Atnavassdragets områder i 1687 kanskje endog til omkring tidlig 1700 da store deler av utmarka ble eiendomsjord og  bøndene begynte å skjønne betydningen av å posisjonere seg med bygsel, dvs leie av jord og fiskevann.

Dette er noe av bakgrunnen for årets tema på Fossedagene i Sollia 1. - 3. september.

 BB

H.S.