Ytring fra Bjørn Brænd:

Folkehelse eller vilthelse?
Tursesongen på barmark i Stor-Elvdal er nok i ferd med å ebbe ut. Et av turmålene som DNT i Åmot og Stor-Elvdal har invitert folk til å besøke er Grytvola i Sollia. Senest i slutten av oktober vandret folk på denne
anbefalte turstrekningen - jeg vet det fordi jeg satt på post under årets
elgjakt i nærheten av den anbefalte turveien - en lang strekning 4 km, med dårlig grusvei til de for lengst nedlagte setrene i Vesle-Grytdalen, derfra opp gjennom en forholdsvis kort bjørkeli før snaufjellet de siste 2-3 km, dels på en liten sti, dels på rabber av kvitmose og lyng.

Fra turbeskrivelsen:
"Når du har kommet deg opp på snaufjellet vil du etter hvert se en
kjempediger stein med en stor stein liggende oppå. Den kjempedigre steinen ligger like ved stien, på venstre side.
Til høyre foran deg har du nå god utsikt til varden på toppen 1187 moh. Du kan herfra velge å gå stiløst til toppen - eller evt. gå litt lengre på sti for så å ta første sti til høyre (blå treflis på høyre side rett etter
stikrysset).
Det er mye dyretråkk av sau oppe på snaufjellet her, så det kan være
vanskelig å velge en sti som tar deg korteste veg helt til toppen… Etter ca
6,5 km fra start er du oppe på toppen av Grytvola og kan sjekke inn turmålet

i appen "UT.no" i nærheten av den blå stolpen ved varden.

På godværsdager er det flott utsikt til alle kanter: mange kjente
fjellområder rundt deg og bl.a Storgrytdalseter som er eneste DNT-hytte med
beliggenhet i Stor-Elvdal kommune. Følger du fjellryggen nordover møter du
på en T-merket sti, tar du den ned til høyre kommer du ned til
selvbetjeningshytta Storgrytdalseter, hvor du med  DNT-nøkkel kan overnatte
(etter forhåndsbestilling i koronatid) og returnere dagen etter – eller
forlenge turen og fortsette til nye hytter."

Vi må lære av feil
Det var store medieoppslag sist vinter da DNT bekostet flyttingen av den
tidligere Gråhøgdbua på Ringebufjellet og bygde en ny lenger mot randsonen
av snaufjellet - den meget store og negative påvirkningen på villreintrekk,
opphold og beite var årsaken. Fortsatt ligger Rondvassbu og Bjørnhollia med
tilhørende DNT-merkede stinett som trusler mot villreinens frie ferdsel.
Trekkruta ved Spranget på sørsida av Rondane har på grunn av hyppig ferdsel
i praksis vært skydd av reinen i 30 år.

Derfor er det med undring jeg ser at den lokale DNT-foreningen
tilrettelegger et for viltet tilnærmet ferdselsfritt fjellparti i det trange
Sølnkletten-området. Enda mer undrende leser jeg anbefalingen om å gå
sti-løse moserabber nordvestover til den T-merkede stien til
Stor-Grytdalssetrene.

Før opplevde vi som har gått seterveien, nå T-merket, siden barnsben av, at
det i Grytvola ofte gikk småflokker av rein - gjerne simler med kalv. En som
går der ofte om sommeren, fortalte i høst at det nå er en sjeldenhet å se
rein i nærheten av seterveien, T-stien.

Jeg tror vi alle må tåle at det ligger fjell og utmark som ikke skal åpnes
for omfattende ferdsel - Grytvola er f. eks. et slikt område. Det påvirker
leveområdene for viltet i negativ retning. Særlig villreinen er vár for
gjentagende uro.

Fjellet gjennomstrømmes av ferdsel
Sølnkletten ruver som en majestet i fjellområdet mellom Glomma, Atna og
Sølna/Folla. Vi er så heldige å ha en egen villreinstamme der - en trolig
siste rest av nordkalottens skogsrein på den Skandinaviske halvøya. Den er
unik.

Men den er truet. Årsmeldingen 2020 fra Villrein-nemda for Rondane og
Sølnkletten forteller at bestanden er i tilbakegang. Lokalt ser vi fra
Sollia-sida at f. eks. Skjellåbotn ikke lenger er et sikkert område for å
finne rein -DNT-stien gjennom Gravskardet går slik at sone på 2-3 km legger
området dødt gjennom store deler av sommeren, skiturisme om vinteren bidrar
i den hvite årstid.(les om forskningen hos Reimers: Hjorteviltet). På
Skjellåmyrene og Lessingsmyrene ser vi knapt rein lenger - fotturister,
syklister og tiltagende biltrafikk må ta sin del av skylden for det. Med
ferdselen som er på tvers, vest for Sølnkletten, gjør at det vestlige
området i Sølnklettenområdet som er del av Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal,
nærmest blir fritt for villrein - jaktresultatet forteller sitt om det.

Ferdselsutvalg for Sølnkletten
Det er arbeid på gang for å finne hvor trafikken bør kanaliseres. Det er
bra. Og kanskje bør flere parallelle ruter for fotturister stenges? Iallfall
bør det ikke åpnes nye i sårbare områder. Stadig flere tar til orde for at
kommunene må begrense den forholdsvis frie ferdselen gjennom kanalisering,
sette grenser for bygging av hytter og arbeide for at friluftsliv i
hyttefritt terreng fortsatt må være et gode for våre etterkommere.

BB