Det var neppe noen dristig spådom å komme med på tampen av vinteren: Det kan bli flom til våren.

Nå er den her vårflommen 2018. Bekker og elver går langt over sine bredder, og med god snøsmelting etter et par dager med godvær og vind, og så ei rotbløte på toppen, ja, da må det bli mye vatn i elvene. Storbekken buldrer som torden der den ruller stor sten nedover faret. Smia på Storbekkmoen strøk med vannet forleden år – vassmengdene er store og kreftene umåtelige. Setninga står ikke tilbake. Også der flytter store mengder jord og sten på seg, brunfargen forteller sitt, buldringen likeså. Der Setninga og Atna møtes oppstår den reneste amasonaselva.
Ved Fossa er fosseduren borte, snart går Atna uten krusninger over kampestener der tømmerlunnene stod og dirret i gamle dager og over store skjær på begge elvebredder. I Atnbrufossen raser vannmassene over skjæra og sender kaskader av vanndråper til værs. På Kvennøra er alt under vatn. Småelvene blir store og skumle der de flommer over og isolerer en og annen gård, som Tangen der den nå ligger sørvest for Vulutjønnet. Isflata på Setningssjøen ligger snart jevne med veibanen.

Flomstore elver sanner ordspillet at mange bekker små blir en stor Å.

BB

H.S.