Fjellvåk (Buteo lagopus)
For sollia.net av Hans Petter Kristoffersen
 
Dagens fugl er også årets fugl. NOF utpeker hvert år en art som det skal settes ekstra fokus på. Ofte er dette en art som trenger oppmerksomhet pga bestandsnedgang eller andre negative faktorer som har påvirket arten de siste åra. I år er det altså fjellvåken sin tur.

 Når det gjelder fjellvåk, så har bestanden svingt mye i takt med smågnagerår. I gode lemenår ser vi at det hekker mye fjellvåk, mens den andre år kan virke nesten fraværende. Sjøl om den er vanligst og tallrikest i høgfjellet, hekker den også i låglandet. I motsetning til den nære slektningen musvåk, som oftest legger reiret i trær, foretrekker fjellvåken å hekke på berghyller. Under NOFs årsmøte på Stange for 14 dager siden fant vi faktisk et fjellvåkreir på ei berghylle i skogen. 

Å skille de to artene fra hverandre kan by på problemer, men du må se på tegninger på undersiden av halen og vingene. Ofte har fjellvåken tydelige mørke vingeknoker på en lysere grunn. De kan også minne om kongeørn i flukt og hvis du ser dem på langt hold kan dette være et reelt problem. Kommer du nærmere ser du størrelsen og måten de holder vingene på i seilflukt.

 

Fjellvåk i flukt (over) og musvåk (under) til sammen ligning. Begge foto

Thor Østbye


 



 

 
Foto Thor Østbye Fil:Buteo lagopus dis.PNG

 

Utbreiingskart for fjellvåk, grønt: hekkingsområde, blått: overvintringsområde
 

Fjellvåk har en relativt stor utbredelse

i Norge