Fra Liv Nordbye har redaksjonen mottatt dette diktet inspirert av en tiur som leikte i lia nedafor hytta hennes i  Megrunnslia og også dagen som skule ha vært hennes manns 61- årsdag








En tiur

 Å, var jeg en tiur
på ferten av røy,  
-så villig og klar
for en dans,
da skulle jeg klukke
og lage litt støy,
så røya fikk se meg
i min brusende krans.

Og var jeg ei røy
med de skarpeste sanser,
og stundom mot våren
ville søke en venn,
og drømme meg bort
i de deiligste danser,
-ja, da ville jeg valgt
den flotteste brushanen igjen.

 Liv

28.3.2019

H.S.