Sender herved en turrapport fra Sollia-fjellet i helga, 16-18.mars.

Vi , undertegnede Magnus Rønningen, Lars Rudi, sauhunden Tip og Trygve Isum startet fra parkeringsplassen nedenfor bommen ved Gunstadseter på morgenen fredag 16.mars.

Målet var Åsbua.

Kjølig vær, ca -15 grader og frisk bris, så turen innbydde ikke til noen lange pauser. Best å holde seg i bevegelse. Sol fra skyfri himmel gjorde likevel sitt til at det ikke gikk an å klage for mye over været.

Første etappe opp gjennom bjørka, og opp på «riktig» høgdedrag neda Snødølhøgda gikk greit, på tross av noe stigning, da vi hadde gamle skispor å gå i. Videre til Skjerbekken hvor vi tok en stopp i bekkedalen i ly for den verste vinden.













Så videre i retning Grøtørbekken og Vardehøgda. 10 reinsbukker som vi hadde observert tidligere på dagen, passerte oss plutselig med kurs rett opp i retning Grøtørhøgda. Et par mindre dyr fikk vi se gikk opp i retning Bretningsvola. Når vi begynte oppstigningen mot Vardehøgda, dukket plutselig et par simler opp, på tur oppover parallelt med oss nærmere Bretningsvola. Disse traff igjen de to andre vi hadde sett tidligere, og ble borte innpå toppen av Vardehøgda.

I oppstigningen mellom Vardehøgda og Bretningsvola kjente en godt at pulken hang «atti», i tungt føre. Ca 15-20 cm løs drivsnø som bremsa godt. Følelsen var derfor ekstra god når vi kom over toppen å kunne skimte Åsbua i bjørkeskogen på andre sida. Sjarmøretappen ned til bua gikk veldig lett, på tross av kanskje enda løsere underlag gjennom bjørka ned til bua. Vi brukte ca 4,5 time på turen, som er om lag 12 km, med forholdsvis tunge pulker, og løst føre, så var ikke dette så ille var vi enige om.

 

Etablerte oss raskt i bua, fikk på tørre klær, og fyra det vi var god for på svartovnen. Det gikk fort å få god temperatur i bua. Ca -12 grader da vi kom fram dit.


Medbrakt spekemat, og noe leskende kom på bordet. Da blir en fort salig, etter en dag ute, når varmen begynner å komme tilbake i skrotten.

 Plutselig fikk undertegnede se en snøscooter som kom kjørende i skisporet vårt over Vardehøgda. Denne svingte seg nedover i retning bua, og vi skjønte at vi skulle få besøk.

Det var fjelloppsyn i Ringebu, Erik Hagen, som hadde observert oss på tur innover, og ville sjekke hva slags fjellfanter dette var. Han fikk tint seg opp at ved ovnen, og fikk seg en matbit, før han måtte ut igjen, og tilbake til Ringebu før det ble mørkt. Han hadde nok mest lyst til å bli værende inne :)

 Eftan gikk fort, og vi fant ut at vi bare måtte eta, for å lette pulkene til hjemturen. Etter å ha fortært ca 1,5 kg med elggryte og tilbehør, så var det kvelden for slitne fjellkarer.

 Lørdagsmorgen, ca -20 kuldegrader og strålende sol. Dagstur til Grøtørtjønna, i scootersporet til Erik fra dagen før.

Lite vind denne dagen, og i ei oppgravd grop med levegg av snø, var det svært levelig denne dagen. Fikk se igjen de 10 reinsbukkene fra dagen før, som gikk på nordsiden av Grøtørhøgda, og la seg til der. Fin dag for «høinnlause» bukker også.

Da vi snudde og begynte på turen tilbake til Åsbua, kom ca 25 rein vestfra og opp i Vardehøgda.

 

Tilbake til bua, var det en ny runde med siste rest av spekemat, før det ble en eftaskvil. Gryte av rein skutt i nærområdet på kvelden.

Vi fikk sjekka værmelding da vi var innenfor mobildekning på dagen, og skjønte at turen tilbake igjen på Søndag ville bli en vindfull affære. På lørdagskvelden begynte det å bli tak i vinden, og det var bare å legge seg på lading.

Søndagsmorgen var det -10 grader og frisk vestlig vind. Likevel kjentes det ikke så verst ut ved bua, men da vi startet hjemturen, etter å ha fylt opp energilageret med egg og flesk og vasket oss ut av bua, begynte det virkelig å «guste». Scootersporet som vi hadde planer om å følge så langt som mulig, var fylt med drivsnø. Det gikk likevel an å skimte konturene av sporet, og da var underlaget noe hardere. Pulkene var betraktelig lettere, så det gikk forholdsvis greit også opp de største stigningene.


 

Desto nærmere vi kom Gunstadsetra, til verre blåste det. Fra Skjerbekken og resten av turen, var det bare å snøre igjen hetta å gå på. Likevel observerte vi en flokk ryper i bjørkeskogen nedafor Snødølhøgda.

 Ved bilen igjen 3 timer og 10 minutter senere. Støtt godt å sjå at bilen etter en slik tur.

Kom oss over fjellet, tilbake til Ringebu, og ca en time senere hørte vi på radioen at vegen over Venabygdsfjellet var stengt. I grevens tid altså, for å unngå en tur om Hjerkinn og Dovre.

Takk til Sollia Fjellstyre for at det finnes et slik tilbud, muligheter for overnatting, rikelig med tørr bjørkeved og ingen mangler av noe slag.

Vi kommer nok plutselig igjen!

 Mvh Magnus Rønningen

Red.kommentar:
Dette stoffet fikk vi tilsendt før påske. Pga at ferdsel i området mellom Gunstadsetra og Åsbua vil virke meget forstyrrende på den villreinen som alltid holder til i dette området sklik at ferdsel  her strengt tatt ikke er ønskeig, velger vi å publisere dette til etter påske.
På den andre sida har jo Sollia Fjellstyre lagt opp til dette gjennom det unike tilbudet som Åsbua utgjør. Vårt råd er i alkle fall at en må ta hensyn til villreinen ved all ferdsel her på vinterstid. Snu om nødvendig.
H.S.