Elgbeiteskader på gran

Publisert 12.06.2014 00:14

Sollia.net har tidligere skrevet om påviste elgbeiteskader på gran. Nå har skogbrukssjef Ola Arne hagen i Stor-Elvdal bestlit en barcheloroppgave hos Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad på problematikken. 30 prøveflater skal legges ut.
I Våler har de også vært opptatt av dette. Vi presenterer her et sammendrag av rapporten.
I et historisk perspektiv har elgstammen i Norge, og i Hedmark, aldri vært høyere enn de siste 30 årene. Viltforvaltningen skal være bærekraftig. En balanse mellom viltets næringsbehov og tilbudet av naturlig fôr er en målsetting.
Beiting og beiteskader av elg er et kjent problem. Det er primært furuforyngelser som er utsatt, og mye er skrevet og gjort omkring emnet. I de tradisjonelle beitetakstene har ikke beiting på gran blitt vektlagt. Beiting på gran er allikevel taksert og beskrevet i noen rapporter. Det blir oftest konkludert med at elgen spiser veldig lite gran, og at beiting ikke er noe problem. Dette til tross har det kommet flere uavhengige meldinger om beiting og beiteskader på gran i Hedmark de senere årene. Også i andre deler av landet har man gjort tilsvarende observasjoner.
Initiativet til prosjektet Elgbeite på gran kom fra grunneierhold i Våler kommune. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Skogselskapet i Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen. Prosjektets formål var å avdekke skadeomfang på gran, forårsaket av hjortevilt, i Stange og Våler kommuner. Det var også et mål å avdekke hvem som er skadegjører og når på året beitingen skjer. Taksten ble gjennomført som en prøveflatetakst på 27 bestand i Stange og 30 bestand i Våler, alle granbestand i hkl. 2.
Det er sannsynlig at det er elg som er skadegjører i vårt registreringsområde. Det er ikke registrert møkk av hjort. Ved oppfølging av et bestand i februar 2014 fant vi ferske beiteskader forårsaket av elg (spor i snø).
Av totalt 2934 registrerte granplanter mellom 0,5 og 3 meter ble det funnet beiteskade i form av toppbeite eller sideskuddbeite på 31,9 % (tabell 1). I Stange kommune ble det bare unntaksvis registrert sideskuddbeite uten at toppskudd også var beitet en eller flere ganger. I Våler kommune forekom sideskuddbeite alene mer hyppig, men oftest sammen med toppskuddbeite. Dette betyr at andel registrerte granplanter med potensiell stammeskade som følge av beiting vil være mellom 25 og 30 % i de takserte bestandene.
Beiting av toppskudd kan gi store tap ved fremtidig avvirkning og/eller store merkostnader for å «reparere» bestandet. Skadeprosent for toppbeiting ligger over 20 % i begge kommuner. Med et treantall som i mange bestand ligger under anbefalingene er dette alvorlig. Det er lite som tilsier at beiting av sideskudd har store negative konsekvenser.
Datamateriale i denne undersøkelsen er for lite til å kunne trekke absolutte slutninger, men undersøkelsen har påvist at gran i registreringsområdet er hardt beitet. Gran bør tas inn i registreringene under fremtidige beitetakseringer for å følge utviklingen.
Vi mener det er viktig å se på elgstammens utvikling over tid. Antagelig ser man ikke fullt ut konsekvensene av den store elgstammen enda. Granbeiting kan være et resultat av dette. Vi mener at skadeomfanget som er dokumentert i prosjektet, sammen med økende antall meldinger om beiting på gran, tilsier at temaet må følges opp videre.