Edvin på en onsdag:
Sollia.net fortsetter her en serie om turismen på østsida av Rondane. Den er hentet fra et foredrag som Edvin Finstad holdt under kulturvandringa på fredag under fjorårets Fossedager

Del 3: Pål Stakston

Pål Stakston, født i 1857 i Sør-Fron, er et hele sentralt navn i utviklingen av fjellturismen i dette området. Han hadde ingen egen gard i Fron, og virket i Oslo første delen av sitt liv. Han bygget opp en agenturforretning og tjente gode penger. Da Pål Stakston var 31 år gammel, i 1888, bestemte han seg for å satse i fjellet og han leide Musvolsetra av familien i Fron. I tillegg til dyra som fantes der, tok han med seg 25 geiter. De første 18 åra brukte han Musvolsetra bare om sommeren, de siste seks åra sammen med sin første kone, Marthe Gjermundsdatter Trønnes fra Trøa ved Atnbrua. I 1897 hadde han kjøpt Bjørnhollia, som han brukte sammen med Musvolsetra. I Musvolsetra anla han først et sommerpensjonat sammen med Marthe.
Etter at Marthe døde i 1902, giftet han seg med Gedine Pettersdatter Næsset i 1906 (bildet) . Hun var da 28 år gammel, og eldste datter til eieren på Midtnesset, Petter Hansen Næsset.  Hun var for øvrig Marthes søskenbarn. Begge kvinnene var dyktige i drift av turiststedet og mesterlige på kjøkkenet.

De bestemte seg for å bo i Musvolsetra (bildet) hele året. Det var alt annet enn lettvint å organisere en turistbedrift fra en veiløs seter langt inni fjellet, og i mange år var det Midtnesset som var basen for virksomheten. Men Pål Stakston var en aktiv mann og mye på farten. Han klarte å skaffe mange gjester til stedet. Noen av gjestene ble rodd med båt fra Nordre Brænd til Fagervoll, og så gikk de til fjells. Det var brygger på begge steder. Litt senere ble det også bygd ei brygge her ved Svartodden, og turistene kunne ta seg nordover langs Atnsjøen enten med hesteskyss eller til fots. En slags bilvei til Nessgrenda kom i årene 1910 til 1920, og da kom etterhvert de første bilene også.

Først var det Nordre Brænd som rodde skyss med båt, og de hadde drevet med turister i flere tiår allerede. I 1917 kjøpte Pål Stakston motorbåt, som før var eid av avdøde Ola Øvergaard på Amperhaugen ved Atnbrua. Den ble brukt til frakt av varer og turister i mange år. Tidlig på 1900-tallet var det slik at godt som all transport foregikk på sjøen, både sommer og vinter. Blant de varene som ble fraktet på sjøen var 100 kilos sekker med mjøl. Det var blytunge løft å handtere sekkene i en urolig båt og på litt vaklete brygger. Sekkene tålte ikke å bli våte.

Innledningen kan du lese her.
Del 1: Om  trygghet og frihet kan du lese her

H.S.