Edvin på en onsdag:

Mogrenda og skogbruket: geografien

Fortalt på Fossedagene 2017
av Edvin Finstad
- her avbildet med sitt oldebarnet Edvin

Geografien

Dere har kanskje ikke tenkt over det, men det er noe spesielt med geografien her på Mogrenda. Hit kommer det elver fra tre himmelretninger. De renner sammen, og renner videre i den fjerde himmelretningen. Atna kommer rett fra nord, Setninga rett fra vest, Storbekken rett fra sør. De møtes her, og når de renner videre rett østover, er alle blitt Atna. Elvene la igjen mye stein og grus i det store samløpet, men de har også gjennom årtusener lagt igjen mye finmasser som ga grunnlag for oppdyrking. Det dannet seg store flater som kanskje ble mer fristende å dyrke enn de bratte liene lenger nord.

Mogrenda har det laveste terrenget i Sollia, høyden på Storbekkmoen er  500       meter over havet. Dermed blir det lengre lier og mer skog. Jordsmonnet langs Setninga og Storbekken gir også grunnlag for noe raskere og bedre skogproduksjon enn de næringsfattige furumoene langs Atna. Eiendomsstrukturen til skogene er også en litt annen her enn nord i bygda. I lange tider var det store eiendommer som ble eid og drevet av utenbygds skogbrukere. Også i dag er dette landskapet preget av store skogeiendommer, men nå er det slik at også de fleste skogeierne bor i kommunen. Ma hiesen Atna er den desidert største eier her på sør- og vestsiden av Atna. På nordsiden er det noen store private eiendommer. Her har også kommuneskogen i Stor-Elvdal flere teiger. Mathiesen-seskapet har hatt en helt avgjørende rolle for utviklingen av skogbruket i Sollia. Dette har skjedd både ved dyktige lokale ledere, og i godt samarbeid med de ansatte. Vi kommer kanskje  mer tilbake til dette i løpet av dagen.

H.S.