Konglebit (Pinicola enucleator)

 I dag skal jeg presentere en art som de færreste nok har stiftet bekjentskap med. Dette er taigaens fugl og derfor har vi få hekkinger av arten i Norge. Den hekker sparsomt i de indre og høyereliggende strøk av Oppland og Hedmark i Sør-Norge og i Finnmark. Konglebiten lever et svært tilbaketrukket liv i hekkesesongen og det er nok hovedgrunnen til at det finnes så få registreringer av den. Antakelig finnes det flere par enn det man vet om, og særlig bestandene i Sør-Norge er trolig i vekst. Norge er imidlertid helt i utkanten av utbredelsesområdet, og de store konsentrasjonene finnes østover på taigaen i Russland og i Nord-Amerika. Den er en såkalt sirkumpolar art, på linje med snøugle, og finnes i et belte rund hele kloden på den nordlige halvkule. 

Det er imidlertid i periodene utenom hekketiden at vi kan ha muligheter for å komme i nærkontakt med arten, bokstavelig talt. Det har seg nemlig slik at fordi den lever så skjult og tilbaketrukket og upåvirket av mennesker om sommeren, så ser det ut til at den ikke har utviklet den naturlig redselen den burde ha overfor oss. Enkelte år opptrer den innvasjonsaktig og da er det fugler som kommer østfra vi ser. Sjøl har jeg sett konglebit tre ganger, og alle står klart for meg fordi den er et fargerikt skue. Første gang jeg så den var vinteren 1976/77, jeg var i militæret og var på skimarsj gjennom Nordmarka i Oslo og det var julekortstemning med mye snø, sol og knallblå himmel. Plutselig går vi forbi ei rogn og der henger det en flokk med konglebit og spiser rognebær. Det var både hanner og hunner og det rare var at du kunne nesten gå helt bort til de uten at de brydde seg. Dessverre hadde jeg ikke noe kamera med den gangen. Det interessante med denne observasjonen er at du nå kan lese i litteraturen at nettopp vinteren 1976/77 var det største invasjonsåret for konglebit som er jent de siste femti åra. Etter det har jeg også sett den her på Ås, seinest for ca 4-5 år siden.

 Det er stor forskjell på kjønnene. Hannen er mørk rosa med grå partier på vingene, mens hunnen er gulgrønn med grå vinger. Dette er samme mønster som vi ser hos korsnebbene. Konglebit er imidlertid en god del større enn korsnebb og har ei totallengde på ca 22 cm, altså på størrelse med en måltrost.

 Konglebit tilhører finkefamilien og har kun en slektning i slekta Pinicola, nemlig bærbit som hekker i Bhutan, China, India, Myanmar og Nepal.

 Konglebit hann (øverst) og hunn (nede til høyre). Foto: Thor Østbye

 

 

 

Kart som viser hekkeutbredelsen til konglebit i Norge slik den

var for 20 år siden. Statusen er nok mye av den samme i dag.