Ved århundreskiftet begynte fløtningsdammen ved Atnbrua å merke tidens tann. Det var en dam som ble stengt med lemmer. De ble etter hvert utette og selve damkrona forfalt også. Det ble tatt til orde for å bygge ny dam omkring 1905, men den økonomiske situasjonen i Norge var elendig etter bruddet med Sverige, og utbygging med et sideløp for produksjon av elektrisk strøm lot seg ikke finansiere.

Etter fløtingen i 1911 var det åpenbart at dammen var i dårlig stand og ikke egnet seg for framtida. Arthur Mathiesen, som noen år før hadde kjøpt store skogeiendommer i Sollia, så behovet for å skape sikre fløtingsforhold. Han ga pengebidrag til en ny dam, og han ivret for saken. Det ble oppnevnt en komite som bare trengte et halvt år på å legge fram planer om ny dam. Det var to alternativer: en sten- og betongdam til en kalkulert byggekostnad på 20 000 kroner, og en jord- og stendam til 14 500 kroner. Komiteen anbefalt enstemmig å bygge i sten og betong. Selve byggekostnadene ble større enn planlagt, i alt 44 500 kroner var brukt da dammen stod ferdig i 1917. Den nye dammen ble endelig bygd i 1916-17, og det ble lagt til rette for å produsere strøm ved at sageierne ved Atnbrua hadde kjøpt en turbin under Verdensutstillingen i 1914. Men med verdenskrigen lot det seg ikke gjøre å skaffe en dynamo og nødvendig koppertråd til ledninger.

 

Men fløtningsdammen kom på plass og gjorde Atna til et vassdrag med langt sikrere forsyning av vann til den årvisse fløtingen helt til den ble nedlagt over 50 år senere.
BB