Dagens fugl: Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago)

 Enkeltbekkasin er en av tre bekkasinarter som hekker i Norge. Hvis vi også tar med rugde, som står nært bekkasinene i systemet, er vi oppe i fire arter. Dette er en gruppe vadefugler som har det til felles at de er relativt langnebbete og ganske brunaktige i fjærdrakta. Den norske navnsettinga er også litt spesiell, siden de to andre artene heter henholdsvis dobbelt – og kvartbekkasin. Disse navnene plasserer de etter størrelse; rugde er størst, så kommer dobbeltbekkasin, deretter enkeltbekkasin og til slutt kvartbekkasin.

Mest utbredt
Den vanligste og mest utbredte av disse er enkeltbekkasin, som finnes over stort sett hele landet. Mange har nok stiftet bekjentskap med arten uten å vite det, og det har først og fremst skjedd ved at en har hørt hannens fluktspill om våren. Det foregår på en svært spesiell måte ved at de ytterste fjærene på stjerten slås ut og vibrerer samtidig som fuglen kaster seg ned i bratte og korte stup under flukten (hør på vedlagte lydfil) . Når den sitter på bakken kan vi høre en helt anna lyd (hør på lydfil), den er også relativt vanlig å høre.

Våtmarksfugl
Enkeltbekkasin er en våtmarksfugl og du hører den oftest ved myrer og sumpmark både i låglandet og på fjellet særlig om kvelden og natta på våren. Den legger også reiret i eller ved våtmarker, gjerne i ei grop under ei grastue. På høsten trekker de til Middelhavsområdet hvor de overvintrer.

Spesielt skrik
Når du skremmer opp en enkeltbekkasin gir den fra seg et spesielt skrik samtidig som den flyr i sikksakk i motsetning til dobbeltbekkasin som har rett oppflukt. Enkeltbekkasin tilhører snipefamilien. Hvis man regner med rugdene har vi totalt 26 arter (17 bekkasinarter og 9 rugdearter) i verden.

 

 Enkeltbekkasinen har et svært langt og rett nebb. Foto Thor Østbye

 

Vår eminente husfotograf har sannelig også klart og fange inn enkeltbekkasinen i fluktspillet og vi ser tydelig de to ytterste halefjærene som er slått ut og vibrerer. Det er dette som lager den karakteristiske «mekre»-lyden.

Tekst: Hans Petter Kristoffersen
Foto Thor Østbye