Bli med Magnus Rønningen på tur inn i Vuludalen

Publisert 31.03.2019 16:51

Månen over styggskardhøa sjenker oss en ny dag tidSender herved en turrapport fra forrige helgs tur  (16.-17.03 - red. nam.) til Vuludalen, med overnatting i fjellstyret sin bu der.

Det ligger et utvalg bilder i denne delte OneDrive mappen som dere kan benytte. https://1drv.ms/f/s!AnRzsJjYJCfAg1YdeHRuWmHYrhhm , de har beskrivende titler og er merket med fotografnavn.

I samme mappe ligger det også en film som viser litt av vinden og naturkreftene som rådde grunnen på ettermiddagen lørdag 23.3. Da var det godt å ha 4 vegger og tak rundt seg! (Vindfullt i Vuludalen lørdag kveld.MOV) Den er ikke veldig stor / lang og kan gjerne publiseres om dere ønsker.

 Beskrivelse av turen

Vi startet fra Gunstadseter ca kl 10.30 Fredag 22.3, undertegnede og Lars Rudi med hver vår hund. Valgte å gå på sørsiden av Svabu bekken inn til Svabudalen, før vi gikk opp mot Saukampen. Dette for å unngå løssnø i bjørkeskogen og vi hadde da skuterspor å følge et godt stykke innover. Fra Svabudalen og videre over mellom Saukampen og Gråhøgda økte vinden betraktelig på, men vi hadde den heldigvis ikke midt imot oss. Drivsnø og flatt lys var imidlertid større utfordring, så terrenget var ikke like lett å forutse før vi plutselig lå der med nesa rett i skavlene, og med «breisladd» på pulkene da sidehellingen plutselig var mye større enn vi trodde.

Pønsket en stund på hvor vi skulle krysse Vulua, men fant etter hvert ei isbru vi vurderte som trygg nok rett nedenfor bua. Framme ved bua kl. 14.30.

Vi fikk opp lemmene på glasa, fyrte opp i ovnen, og varmen bredte seg fort i bua. Tørre klær, medbrakt gryterett og godt drikke til, så blir en fort salig etter en dag ute i frisk luft.

 

Våknet tidlig lørdag morgen, ca 04.30. Etter en tur ut for både to og firbeinte, med fotografering av naturen og bua som var opplyst av en stor og klar måne over Styggskardhøa, ble det kaffe kok, frokost og en hyggelig morgenstund i bua. Et par ryp-stegger skrattet ivrig på hver sin kant av bua. Vinden var fortsatt merkbar, men vi hadde likevel en plan om å gå en dagstur inn til Vulutjønna. Startet innover i 9-tida, men skjønte etter hvert at vinden på ingen måte skulle minke, og det begynte etter hvert å skye over og mindre snøbyger meldte sin ankomst. Støkte opp en 10-12 ryper nesten inne ved steinbua nedstrøms brua, og observerte at beveren hadde vært oppe å startet «vårhogsten». Ellers ikke noe vilt å se. Vi snudde et stykke innafor brua over Vulua, og gikk opp mot rypflågån før vi dreide nedover igjen mot bua. Da vi kom inn i bjørkeskogen var det snart ikke mer enn 30 meters sikt pga snødrevet. Resten av dagen ble da naturlig nok tilbrakt innendørs, lykkelige over at vi hadde bua med tak og fire vegger, og ikke lå i et telt ute i stormen. En eftaskvil før middag hadde vi også tid til. Spekemat på flatbrød til kveldsmat ble det også senere på kvelden. Spente på om været skulle roe seg til morgendagens hjemtur, tok vi kvelden.

 

Søndag morgen blåste det fortsatt merkbart, og vi så snødrevet gikk over de høyeste toppene omkring oss, men det var klarvær og sol fra blå himmel. Den medbrakte radioen og værmeldinga ga også lovnader om at vinden skulle minke utover dagen.

Etter frokost og rydding og vasking i bua, var det bare å «sæla på» å starte på hjemturen. Vi kom ikke lengre enn 50 meter ned fra bua før vi oppdaget at Jerven hadde passert der samme natta. 4 ryper støkte vi også opp nede ved Vulua, til stor interesse for fuglehunden som for anledningen bar kløv og ble brukt som pakk-esel.

En hard start opp igjen fra Vulua, men slakere terreng og fastere underlag litt høyere opp. Vinden i ryggen, og betraktelig lettere pulker nå, så framdriften opp mot Saukampen var god. I motsetning til fredagens tur innover, innbydde værforholdene søndag til en lengre rast mellom Saukampen og Gråhøgda.

På tur ut igjen fulgte vi den «rette» Vuludals løypa, og det var et par kilometer kortere enn rutevalget inn på fredag. Det var likevel greit å få bekrefta at føret i bjørkeskogen ned mot svabubekken var veldig tungt, så det var greit å ha unnabakke der, så vi angret ikke på rutevalget innover.

 

Framme igjen ved bilen var vi enige om at dette på tross av noe dårlig vær, likevel hadde vært en fin tur. Takk til Sollia Fjellstyre som legger til rette med rikelig med bjørkeved og slike fasiliteter i et praktfullt fjellområde, som gjør det uproblematisk å være på tur selv om været ikke viser seg fra sin beste side. Vi kommer nok plutselig igjen!

 Mvh

Magnus Rønningen

H.S.