Insekter og dyrs innsats for bestøving av matvekster utgjør et direkte bidrag tilsvarende mellom 5 og 8 prosent av den globale matproduksjonen. Dette representerer en årlig verdi på mellom 235 og 577 milliarder US dollar og er på nivå med Norges bruttonasjonalprodukt.

Første rapport

Samtidig som arealet av jordbruksvekster som er avhengig av pollinering, øker – viser ville pollinerende arter en nedgang i forekomster og artsmangfold.

Dette er blant funnene som blir kjent i dag, når det internasjonale Naturpanelet (IPBES) legger fram sin første rapport på partsmøtet i Kuala Lumpur. IPBES er en parallell til FNs klimapanel (IPCC) og skal sammenfatte kunnskap om biologisk mangfold og økosystemtjenester og spre denne som et verktøy for politiske beslutningstakere.

– Det er flott at Naturpanelet nå er i gang med å levere kunnskap om naturens mangfold og goder, og koblingene til resten av samfunnet. Både denne og kommende rapporter fra panelet vil gi et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger og praksis lokalt, nasjonalt og globalt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Naturpanelets eksperter har i sin første utredning analysert all tilgjengelig kunnskap om pollinatorer. Rapporten presenterer status og trender for pollinering og pollinerende arter i verden. Den beskriver verdier knyttet til disse og hva som påvirker dem og skisserer alternative tiltak for å bevare mangfold og helse hos pollinerende arter.

Stor verdi

Rapporten konkluderer med at insekter og dyrs betydning for verdens matproduksjon er enorm:

• Pollinering utført av ulike dyrearter er av svært stor betydning for 90 prosent av alle plantearter.
• Over tre fjerdedeler av verdens ledende jordbruksvekster avhenger av pollinering for avling og kvalitet.
• Flere av jordbruksvekstene som er avhengige av pollinering, som for eksempel nøtter, grønnsaker, frø, frukt, bær og oljevekster, er de primære kildene til viktige næringsstoffer.
• Pollinering er mest effektiv og stabil når det finnes et mangfold av pollinatorer, selv der hvor domestiserte arter, for eksempel honningbier, er til stede i stort antall.

Under press

Rapporten dokumenterer en utvikling hvor pollinatorer er under press:

• Ville pollinerende arter viser en nedgang i forekomster og artsmangfold på lokalt og regionalt nivå, blant annet i det nordvestlige Europa.
• Omfanget av jordbruksvekster som er avhengig av pollinering har økt med 300 prosent de siste 50 år, noe som gir en indikasjon om at antall arbeidsplasser som avhenger av pollinering også har økt.

Tiltak

Naturpanelet slår fast at det er mange ting som har en negativ innvirkning på antall, mangfold og helse hos pollinerende arter, for eksempel endringer i arealbruk, intensiv landbrukspraksis og sprøytemiddelbruk, forurensing, fremmede arter og klimaendringer.

Utredningen foreslår en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for tap av pollinerende arter. Blant disse er:

• Øke koordinering, felles tiltak og kunnskapsdeling på tvers av sektorer, jurisdiksjoner og nivå. Bruk av relevant urfolks- og lokalkunnskap er viktig.
• Styrke tiltak som motvirker tendensen til en forenkling av jordbrukslandskapet og som bruker økologiske prosesser som et ledd i å intensivere matproduksjonen.
• Utvikle teknisk utstyr og veiledning som begrenser kontakt mellom sprøytemidler og pollinerende arter.
• Endre praksis for bekjempelse av ugress i jordbruket, for å bevare en mer stabil mattilgang for pollinerende arter.
• Styrke tiltak som bidrar til økt kontroll med spredning av parasitter som har har  effekt på overlevelse av bier. Det er både behov for kontroll av spredning mellom kolonier av tambier, og mellom tambier og ville arter av bier.

Planlegge tiltak for å minske landbrukets sårbarhet for et skifte i pollinerende insekter grunnet klimaendringer. Enkelte pollinerende arter viser klimarelaterte endringer i utbredelse og antall, samt endringer i sesongbetont aktivitet. Mulige tiltak kan være å øke mangfoldet av jordbruksvekster som dyrkes

Største giver

Norge er en sentral aktør i Naturpanelet og er hittil den største enkeltlandgiver til IPBES. Vi bidro med 50 millioner kroner i oppstartmidler i 2013 til gjennomføring av det første arbeidsprogrammet.

I tillegg har Norge bidratt med en teknisk støtteenhet for kapasitetsbygging under Naturpanelet (TSU), som er administrativt tilknyttet Miljødirektoratet, anslått til tre millioner kroner per år. I 2016 vil Norge bidra med tre millioner kroner til sekretariatet i Bonn til gjennomføring av IPBES sitt arbeidsprogram. 

Vi er representert på partsmøtet i Kuala Lumpur ved både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Ivar Baste fra Miljødirektoratet er blant de ti medlemmene i IPBES’ styre.