Bildet Bildet er fra en nyttårsfest på Vestre Vuluvolden i 1960. Redaksjonen velger å bruke navnene fra den gang. Foran ser vi trekkspillerne, Ivar Lien t.v. og Per Kulstad. Bak fra v. Aud Wollum, Synnøve Sæther, Peder Gedvard Moen (bak), Stein Ove Helgesen, Anne Sæther, Olav Lien ( han døde senere i ei tragisk trafikkulykke), Synnøve Røstum, Anne Karin Rønningen, Hans Sollid og Aud Synnøve Kulstad. 


Sollia var en sjølstendig  kommune i 100 år. Fra 1864 da med deler av Alvdal (den gangen kallt Lille Elvdalen) og Ringebu. Schei-kommisjonen og politiske føringer også den gangen, ville ha færre kommuner i Norge. Etter folkeavstemming i Sollia valgte et flertall at vi skulle slå oss sammen med Stor-Elvdal og ikke Folldal.
Her ser vi sentrale lokalpolitikere fra Sollia i det første felles kommunestyremøte med stor-elvdølene. Lars Modahl fra Arbeiderparrtiet ble den første felles ordfører. 
Solliværingene sikret spesielle interesser  for lokalsamfunnet i en protokoll med bla ekslusiv rett til jakt og fiske.
Fra v Lars Modahl, Syver P. Moen jr (SP) og Hans Kvale (SP) Sistnevnte var siste ordfører i Sollia.

Bildet er fra elgjakta på Mokjølen og er tatt først på 1970-tallet. Her er det Geir Røstum Lien som har skutt en bringe og har fått elgen framkjørt av Håkon Uthi. På jaktlaget den gang var også Geirs far Alfred Lien og Geirs bror Åge Røstum.


Fra skogplanting borti Bretningslia norda Åsbua. 1. Kristian Tangen, 2. Thorbjørn Modahl, 3. Jon Arvid Brænd, 4. Helge Sæter, 5. Jon Tangen, 6. Per K Nymoen, 7. Knut Lien, 8. Per Brænd, 9, Øyvind Kulstad, 10. Vigleik Vågan, 11. Birger Modahlen, 12. Per P Kulstad, 13. Thorbjørn Brænd, 14. Eli Brænd, 15. Gerd Sollien, 16. Kåre Knutsen - fra Hamar, 17. Asgeir Kulstad (Søre Kulstad), 18. Marit Samlund (fra Bretningen), 19. Alfhild Kulstad, 20. Nora Kulstad.
Foto utlånt av Gudrun Nymoen.


Bildet er tatt i forbindelse med en begravelse på Midt-Nesset.
Fra v. Per Brænd, Marie Sæther, Mina Næsset, Ragnvor Lien, Gudrund Holtet, Bjarne Næsset, Ida Brænd, Trygve Næsset, Ole Midtnæsset, Ivar Næsset og Maurits Næsset.

John Lien på anleggsarbeid i Minnesota ca. 1920. Han sitter som nr. fem fra høyre i første rekke. John Lien reiste i 1910 som 22 åring over il sin onkel Peder Hanson Eggen fra Bortpåegga  som hadde emigrert til USA. John jobbet som anleggsarbeider i Minnesota og var der borte til det store krakket kom i 1928. Da vendte han tilbake til sin barndoms bygd Sollia. Han kjøpte han seg bil som han hadde på Brenna. Det fortelles at han var hjemme en gang under den tida han var i Amerika.

Atnbrua skole ca. 1942. Fra v. Bjørg Bjørnersen, Borghild Bjørnersen, Åse Nymoen, Åse Moen - senere gift Fossum, Åse Finstad, Mali Vågan - lærerinnne, Ruth Beate Sæter  , Sverre Tangen, Rolf Brænd, Ragnar Nordli, Syver P Moen og  Anton Brænd. Foto utlånt av Borghild Wulvik

Her et bilde fra rypejakta på Finnsjøfjellet fra først på 1970-tallet med Ole Bjarne Eggen i sving med enløper'n. Det var et våpen som takket være et langt  og trangboret løp kunne drepe på langt hold.



"Grå'din snydett". Her fer buskapen hematt fra Mokjølen 11. september 1976. Et stort og overraskende snøfall gjorde det "oførd". Kjell Søgård kom etter tips oppover og lage et innslag for Dagrevyen

Her har vi Peder Sveen på multplukkinga på Fabrosmyrene i 1927.


Klara på Midt-Brændsetra i Voldalen og hennes gjetost er det mange av oss som husker med stor glede. Svigerdatter Sigrid førte tradisjonen videre. Begge lot oss små- og senere litt større gutter få smake på den varme mysssmøret men de rørte det kaldt. -Må itte bli sennete sa Klara støtt til oss vitebegjærlige unger. Finskraping av ystkjelen var og et tilbudet det ble takket ja til. Men somme opplevde nok at slik myssmør var tøft for magen og turen hematt over Vola kunne innebære neon nødvendige avstikkere...

Sommer og ferietid brakte "byfolket" til fjells. Mange ferierte her gjennom 10-år og fikk gode kontakter med de fastboende.
Her er Peter Fredrik Bassøe (Rådmann i Oslo) med barnebarna Peter og Else Helene vei ned til Atnsjøen.

Høykjøring "søppå Systu'-jordet". Syver P. Moen senior og Syver P. Moen jr. Hunden Treff og foran høyvogna< hesten "Små'n". Bildet tatt  en august dag på begynnelsen av 1950 tallet..
Høykjøring. Vinna nesten over. På slike dager var det alltid finvær - eller utrygt så en måtte skynde seg å få høyet i hus. Senere ventet arbeidet med å ta i opp att hesjetråden og sette hesjestøren på sin faste plass.


Seterhøyet var verdifullt. Både fordi alle arealer måtte høstes skulle det bli nok for til en lang vinter. Men artsammensetning og ofte smått gras, gjorde dette spesielt godt egnet til småfe og kalver. Vart ei mjølkeku skral var et av botemiddelet seterhøy og løvkjerv.
Slåtten på setervollene tok til når slåtten i bygda.


Marie Sollien Lien f. 1880 som rakstekulle  sommeren 1969. Marie var da 89 år. Foto Synnøve Røstum Lien
Å kunne spenne høyriva for hesten varen stor arbeidssbesparelse framover å bruke handrive. Dog var det fortsatt behov for "rakstekuller" - ikke minst for å finrake slik at alt graset kom i hesj og senere med inn på låven.
Øvergaard på Amperhaugen vart tidlig enke og gjorde alltid full innsats i alt arbeid- også det som var reknet for mannfolkarbeid. Ho mente det var lett arbeid å sitte på riva og styre hesten slik at arbeidet vart gjort slik det skulle. Her på "Nerjodet" 1920.


Mekaniseringa i jordbruket begynte forsiktig. Men motorslåmaskina var et stort framskitt. På  de bratte jordene i Øverdalen og Ytterdalen og elvebakkene ved Atnbrua var hest og slåmaskin intet alternativ. Her var det ljåen som ble brukt. Motorslåmaskina var hard nok å bruke. Hard å holde i brattlendet og ristet gjorde det i hendene. .Knut Haugland hadde mange jorder som måtte gås sidelengs som her.
Ved Atnbrua var det Asbjørn Brænd først mekaniserte denne arbeidssomme delen av jordbruke i 1956. Sønnen Anton ble fast "kjørkar" og han sprang lett i bakkene med denne. husker webredakøren fra tidlige barndomsår.
Vinna eller slåttonna var og er en arbeidstopp i jordbruket. Å berge for for en lang vinter var av den største viktighet. Den tida de fleste slograset og tørket høyet i hesjer, var den rette slåttetida ved begynnende blomsring på graset. I våre dager med silo/rundballeslått er det helst før - om været er lagelig - ved begynnende skyting. 10..juli var gjerne en merkedag på somme garder der de holdt seg til "ar'nakka" (almanakk) Andre steder helst litt senere. Var graset for fersk "ktrompe d for mye ti hesj'n" formante Birger Modalen meg som fersk gardbruker.Men særlig småfeet likte dårlig høyet om graset vart". forstått".. Bruk av nye grassorter og-arter samt handelsgjødsel gav tidligere slåttetidspunkt enn riktig gamalt attende.
Med ljåslått var det vanlig med mange slåttekarer. Gudbransdølene var populære arbeidskarer her i Sollia på slikt arbeid. De likte på sin side " å kåmmå inni Solli'n". Her var det bedre dagaslønner enn hjemme i Gudbransdalen, de fikk ete med husbondsfolket, bedre matstell var det, - og så var det  "venere  jent'o"i Sollien mente flere eldre fra Fronsbygdene og Ringebu i ei intervjuoppgave gjort på 1970-tallet.
Bildet viser Asgeir Fosseng som sliper ljåen. Hvem som drar slipstein  oog ungen ved , er pt ukjent.

Denne gamle fiskebua er satt opp i 1669 På bildet fra v Dortnus Modalen f 1876 d 1943, Birger Modalen f 1921 og ukjent (turist,  trulig "Hamarsing"). Bildet trolig tatt av Einar Modalen som  for øvrig fikk fotoapparat i konfirmasjonsgave.Både han og broren Birger var hele livet ivrige fotografer og det er en rekke interessante bilder etter dem.

Når seterflyttinga var gjort, var det spent å få prøve fisken i setertraktene. Særlig unggutta hadde detbtravelt med å få prøvd fisken. Her ser vi Odd, Åge og Erik Brænd (på hjørnet) med nattens fangst i Motjønnet ved Midt-Brændsetra.

Bildet viser garden Vestre Enden eller Snødølvollen som den kalles. Bildet er fra ca. 1934 og fotograf er Jørgen Elstad det framgår av bildet er Fjellvegen over til Ringebu ennå ikke påbegynt.


Bildet viser brubyggere i sving med brukaret for brua over Vesle-Gryta ved Grytstua nedi Finstadgrenda. Fra v. ser vi Per S Moen, Helge Nesset, Trygve Nesset, Johan Bjørnersen, Erling Toften og Arne Uthi.


Stolen som vises på bildet var et mye brukt anlegg som ble bygd for bruk under fløtinga, men som også var til nytte ellers i året. Patenten var genial enkel med en solid wire spent over elva, oftest festet i store trær. Wiren var såpass slakk at du fikk fart nok fra den ene sida til vel midtvegs og deretter var det å dra seg over ved hjelp av wiren. Til vogga var det festet ei snor slik at en kunne dra stolen til seg fra begge sider. På bildet er det en tømmerhugger som benytter seg av denne spektakulære farkosten. Det fortelles også at det en gang skjedde det nærmest utrolige at et sjøfly klarte å passere under wiren og elva ved "måsawiren" sør for  Myrfloen.



Vedr. bilde fra 17. mai-toget på tur ned den gamle vegen til Sollia kirke.

Odd Nesset og Otto Brænd fra Milorg i Sollia som vaktposter i maidagene 1945. Både brua her  ved Atnfossen og Setningsbrua var sikringsobjekter i maidagene 1945. Ved Atnbrua ble det satt opp ei enkel vaktbu også.
 Vakthold og sikring kunne bli kjedelig. Det var flere av de lokale hjemmefrontskarene som gikk i vaktturnus her.Så blinkskyting forekom.... Midt-Brændbåten på Ytterhølen for eksempel
- Våger du i mot på at je treff båten sa ON og trakk colten. Han traf... sjøl om dette var et svært drugt mål med pistol.
En stor sten oppi Utijordet ble brukt som "sjølanviser" men dette satte støkk i mange og Legendariske Storbekken Mannskor. Bildet er tatt på Hanestadnysetra. (opprinnelig setra til Sæming Hanestad, som han solgte til Georg Bårdsen, nå eiet av Torbjørn Mellemstad)Fra venstre: Trygve Rønningen, Torvald Modal, Peder Modal, Olav Øverby (bak), Anstein Tangen, Hans Mohaugen, Sverre Øverby, Olaf Mellemstuen, Olav Eggen, Kåre Utti, ikke sikker, men Harald Modahl?, Oskar Øverby (bak), Asgeir Fosseng, Bjarne Mathisen og Asgeir Modal.
Dirigent Håkon Utti,

Isfiskesesongen er snart på hell. Men disse trofaste, ivrige og dyktige isfiskerne fra Koppang, visste godt at det vat god von og bett utover i mai.De ga seg ikke før etter det va "landløst"
Bildet er trolig fra først på 1970-tallet med Megrunnslia i bakgrunn. Sverre og Bjørn Viken var nestorer blant isfiskerne  gjennom flere 10-år.

Framhaldskoleklassa våren 1940, Atnbruaskole. Fra venstre: Lærer Johnsgård (Tolga), Helge Lien, Arne Haugland, Vigleik Vaagan, Bjarne Furulund, Jon Tangen, Åge Brænd, Else Moen (gift Brænd), Jon Wollum, Knut Lien, Hans Øyen (N. Atndalen),Otto Brænd,Birger Modalen, Odd Brænd.
9.april kom den store krigen til Norge og Sollia. Allerede samme dag var tyske fly over bygda. Krigshandlinger vart det ikke før 23. og 24.april med bombing mot de norske styrkene (trenavdeling fra IR5) som stod fast i Sollia. Tyskerne slapp  bomber mot veier og trolig telefonlinjene.Men flere steder var også gardsbruk målet. Både på Mogrenda (tyskerhølet heter bombrekrateret ennå),ved Dalbakken,  i Øverdalen, Endgrenda, Wollgrenda og ved Atnbrua. I tillegg ble veiene beskutt med maskingeværer fra de tyske Heinkel 11 flyene som tilhørte Kampskvadron 4 .
.I Nessgrenda ble soldaten Peter Barstad fra Folldal drept og en anne norsk soldat såret. Dessuten et barn på en nabogard fikk et alvorlig granatsjokk.. 2 hester i Granrøstbakken ble truffet.
På Enden Nordre ble østerdalsstua truffet. Bomba gikk gjennom taket og ut gjennom tømmerveggen på nordsida og ekspolderte i bakken utafor. Både østerdalsstua og det 2 etg nabohuset fikk store skader. Bilder viser gangen og NØ veggen på nabohuset.250 kg har sin virking.
I lia ovenfor  Enden og nordove Wollkjølen og ved Atnbrua r ble det sluppet hundrevis av lette brannbomber som ikke gjorde noen skade pga den djupe snøen les mer her
Slitsam påsketur. Her er Ola Holen(t v) og Kåre Bredesen  tilbake i "Ambassaden", Grebegruppas hovedkvarter i Ruudshytta. Tunge sekker , alltid rundt 40 kg min,våpen og treski som ikke alltid gled like godt i djuprent og våt snø i påsketider 1945.
Ved Holmsjøen påsken 1947. Fra venstre Kari Moen (Øvergaard), Gunhild... og Else... Foto trolig Else Moen (Brænd)
1950-tallets påsketurer med treski, noe annet turutstyr enn i dag og særlig om det var med unger - målet var gjerne et fast sted med appelsinrast. Som feks her Storsten oppunder Nørdre Næråskærven for familien Heiberg.

Palmesøndag - det har alltid vært den tradisjonelle dagen for Bjørkebollrennet. Her er det god staking over fjellet i 1955. Inger Heiberg i midten, de 2 andre forløpig ukjente, men du vet kanskje hvem?


Biger Modalen var gjennom hele sitt liv en ivrig og habil fotograf. Ikke minst tok han mange bilder fra arbeidslivet. Her har foreviget Per Nymoen etter  som han skrevet bakpå bildet: "Antagelig vinteren 1973-74. Per K. Nymoen  f 8/11 1902 - d.18/6 1982. Var med meg og kjørte Storfurua. Fikk 4 fine grindstolper av den. Alder 5-600 år. Motorsag JOBU L8, 40 cm langt sverd."


Vinterturister ankommer Storbekkmoen setra på Mokjølen. Slik var det før snyskuterens tid. Om ikke betalinga var rar, så var det kjærkomne kroner både for hestekar og gardbruker som leiede ut seterhusa.


Bildet er trolig fra midt på 1920-tallet . Den kommunale rutebilen parkert foran fjøset i Nordre Brænd med Magne Sæther som sjåfør. Det er enten Harald eller Jon Sæther som sitter bak sjåføren – jentene er for uskarpe til å si noe sikkert.

Før det vart kjørt spor opp til Finnsjøen.. Hvem karene er mottar vi gjerne tips om. Om de ikke var kledd i moderne kondomdresser så iallefall dress... Bildet utlånt av Odd Kjølhamar.

Marie Moen på tur på kaffebesøk på Holtet. vinteren 1949. Vi ser på snøforholdene at det har vært mildvær.

Dette er et postkort sendt i april 1913 (fraa Helena nyhus til Hanna Haugen) som bursdagskort. Merk det vesle overbygget/taket over trappa ved kirkedøra.
Ellers står skogen tett på baksida. Det er også et tidsbilde.


Lonfossbrua var et stort løft da den ble bygget 1957/58.

Vår nære histoie.
Lærer ved Atnbrua skole Knut Singstad gjennom mange år tok fast bilde av avgangselverne ogg gjerne elvebilder ellers ved skulestart eller på "avslutninga" som vi sa. Her er Erik Hemli, Ingrid Brænd, Rita Gundersen og Even Moen.

 - Når kaffen på bordet kjem,praten blir på det harde, heter det i kaffevisa. Helst er nok slik at årsaken til de alvorlige ansiktene er at hverken Sigurd Svendsen eller Hans Nyhus, hverken var vant til eller likte å bli fotografert. Dette er hyggelig eftaskaffe hos familien Heiberg. Morka-kæra satte pris på en kaffekopp og fredelig drøsing ved kaffebordet det vet vi sikkert.

Dette bildet er fra ein gang på 1940 tallet da det var drift på Fagervold(Buvollen) og Musvoldseter. bildet er tatt på fagervold, hestefører eller kusk er Sigurd Dalseghagen fra Sør Fron, som tidvis jobbet hos Stakston. Helst på sommertid.De andre er ukjente, antagelig på tur til setra. Kanskje er det sommergjester, kanskje for jobb. Bildet er utlånt av Svein Dalseghagen, Sør-Fron.

 

Aud Skarbø (Wollum) fotografert 1955 av Berit Brandt med sin orkestergitar og papegøyen Lola på gressbakken utenfor Brandt-stua (Nystuen) på Slåbumoen hvor hun vokste opp. Aud var svært musikalsk og spilte selvlært gitar i 1950-årene til dans på Jomsborg og Solvang en rekke ganger med sin onkel i Sollia, trekkspilleren Gjermund Moen. Da Aud i 1961 begynte å ta sangundervisning på Musikkonservatoriet i Oslo og senere i gitarspill ved Veitvet Musikkonservatorium,
Aud Skarbø (Wollum) fotografert 1955 av Berit Brandt med sin orkestergitar og papegøyen Lola på gressbakken utenfor Brandt-stua (Nystuen) på Slåbumoen hvor hun vokste opp. Aud var svært musikalsk og spilte selvlært gitar i 1950-årene til dans på Jomsborg og Solvang en rekke ganger med sin onkel i Sollia, trekkspilleren Gjermund Moen. Da Aud i 1961 begynte å ta sangundervisning på Musikkonservatoriet i Oslo og senere i gitarspill ved Veitvet Musikkonservatorium.

Aud Skarbø hadde såkalt absolutt gehør, som bl.a. innebar at hun kunne høre hvilken toneart det ble spilt i. Musikkøret hennes var også slik at hun kunne huske og oftespille en ny melodi etter å ha hørt den kun en eneste gang. Hun husket også alle de gamle valsene og melodiene som Gjermund Moen brukte.

Aud var født i Sollia 1943, og døde av kreft etter lang tids sykdom den 10.februar i fjor, kun 68 år gammel.

 
 Tømmerkjøring med Carrier'n
Rundt 1950 anskaffet Harald Negård på Storbekkmoen et krigskjøretøy til tømmerkjøring. Carrier'n var eg. en slags tank som var ribbet for alt utstyr. Det gikk på bensin og hadde ord på seg for å bruke veldig mye drivstoff. Men fikk det først spenntak i snøen ( helst nede på bakken) var det ufattelige krefter i fartøyet. På bildet ser vi Erling Helgesen t.v. og Åge Brænd på veg ned fra Mokjølen med ei tømmervending. I ei stor drift på Mokjølen og Svartåslia var det Eiolf Negård og Erling Helgesen som kjørte vidunderet. Carrier'n fikk ingen lang karriere i Solliaskogene. der den ble avløst av Gråtassen med hel- og halvbelter.

Den gangen veien var smalere og trafikken mindre. Bildet er tatt trolig i 1955 og viser den forrige brua over Atnfossen med Uti i bakgrunnen.


sollia.net mottar svært gjerne hjelp for å navne- og tidfeste dette fløtarbildet.


Signe Svendsen (1894-1987) bodde med mannen sin Sigurd på Borgestad oppi "Morka".. Ho hadde utdanning som kjole- og draktsyerske. Sying var derfor hennes viktigste arbeid  Ho tok på seg sying for folk enten det var feststas hell arbeidsklær.
2 uker hver vår var ho lærinne på "syskula" for jentene ved skole ved Atnbrua. Vi  gutta hadde "snikkerskule" de samme 2 ukene. "Knikk-stykjer" som å banke på døra åt " jint'n" var noe å tøffe seg med. Signe var nemlig ei myndig dame som vi helst ikke ville bli fersket av... Singstad'n var nærmest som en alliert å rekne  i slike sammenhenger og oversåg nok somt med et glimt i øyet, men markerte når Signa kom ut i gangen eller inn i sløydsalen.

Vi har på sollia.net publisert flere bilder knytta til flystyrten i Rondane 7.november 1944.Denne uka er det 68 år siden dette hendte. Dette bildet er tatt i august 1945. En tropp med østerriske alpejegre under norsk ledelse med 2 befal fra IR5, var inne i Vidalsboten for å ta hand om restene av de omkomne og få de begravet. De ble brakt til den tyske krigskirkegården på Hafsten ved Trondheim.
Østerrikerne hadde med seg bla stenhoggere som laget denne minnesten. Det var denne som ble vandalisert sist sommer.




Tina Dalen (1894- 1964) på kjøkkenet heme i Dalen eller Dokka  som bygdefolk gjerne kalte bruket deres nord i Nessgrend.

Dagslyset måtte nyttes. Før strømmen kom til Atnbrua i 1957 og året etter sør i bygda, var dagslyset og skumringstiden viktig til all slagsgjøremål. Kvinnfolka satt aldri virkesløse. Fyrst oppe og sist i seng.
Her ser vi Marit Nygård (Marit Nesset født Moen) i sving med rokken. Mer stor ungeflokk var det krevende å holde alle med klær. Mest mulig måtte skaffes tilveie med hemspunne garn og strikking.



Grovfuru fra Sollia! Ingen råte og nesten bare kjerneved ("mælme")

Å hente tilleggsfor fra fra utmarka var vanlig og nødvendig helt fra den første bosettinga. Å "ta måsa" ble gjort i Sollia til langt ut på 1970 tallet her i Sollia.
Slik kunne forgrunnlaget styrkes og dyra satte dessuten pris på variasjon i foringa.
"Måsan" (ulike lavarter som på dialekt blir kalt måsa som samlebetegnelse) ble tatt med grep.Vi ser her møkkgrepet ligger på bakken bak Ingmar eller det var hemkjørte måsagrep. Måsa ble hivd opp i en "måsa-kærm" med ris underst. Dette for å unngå at "konken" spekte fast til bakkenVassinnholdet i måsan gjorte at den dessuten spekte i hop ogvart  handterbar. Derfor måtte dette arbeidet gjøres senhøstes..Karmen var gjort slik at dette skulle bli et passelig hestlass. For å slippe for mye snymåking ble de lagt på rabber. Var det drevlendt måtte "kokene" dessuten merkes med en kjepp el på toppen.
Slikt tilleggsfor gjorde at en kunne ha et høgere dyretall. Dessuten likte dyra, især småfeet denne variasjonen i foringa godt. Måsataking ble praktisert i Sollia til langt utpå 1970 tallet på somme bruk.
Bildet er tatt høsten 1964.Sverre Morken er fotografen. Bildet er utlånt av Sonja Barth.

August 1956. Ennå var det slik at at nøysomhet var den enkle nødvendighet. Hanna Nyhus "ræka etter" mange steder. Etterraksten var nøye nok de fleste steder men for den som raket ekstra nøye kunne det bli noe i hop att slik vi ser her. Hest var det ikke på Nyhus så Hanna bar høyet hjem på sin egen rygg.56 år etter dundrer digre tarktorer og effektive maskiner over de samme jordene og utkantene stor uslåtte igjen og mange gode "tugger" ligg att på jordene.
Gustav heiberg tok dette bildet, gutten til høyre er hans sønn Sigurd.
På veii til Breisjøsetra. Førsthest og vogn fra Strømbu til Nørdre Nesset. Deretter kløv innover Høa. Martinus opp Hørsbakken 1961.

«Hos hestegjæteren ved  Kvamsbua ved Vulutjern 1925».
Bildet er tatt av Mathias L. Melgaard. Han var frå Sygard Melgard, Sør-Fron, vart elektroingeniør og starta svært tidleg med fotografering.

Her er han på tur til Paul Stakston på Musvoldseter, der han ferierte fleire gonger, med kone og dotter, .
Bildet er utlånt fra Jon Ødegård, Ringebu.

Pløying kunne gjøres både vår og høst . Før eller etter vekstsesongen. Høstpløgsle gjorde det mulig å starte jordbearbeidinga før om våren og frosten smuldret jorda og gjorde den mere lagelig. Dessuten tørket den raskere opp i vårsola. Vart det tid til å gjøre i stand "brottet" om høsten, kunne det sås og graset spiret tidligere etter vårbrott. Men å få slåddet, hatt på møkk, harvet og så og "rulle", det tok tid. Frosten kunne komme tidlig.Men da behøvde en ikke å bruke dekkvekst, gjerne havre, og slå grønnfor etter kommende sommers vinne. Fullgod høyavling vart og som regel på slik "ny-ekre".
Fra Storbekkmoen ca 1950. Vinna er over, hestslåmaskian står med sjektrene nede og venter på å bli satt inn i vognskjulet. Til høyre ser vi ved fra kvistkostene som venter på å bli hogd/saget opp.


Flere gardstunet ble systematisk fotografert 1934.  Her er uthusa på Amperhaugen som 1.september 2012 får Olavsrosa for hvordan de gamle husa er tatt vare på og presenteres. Men nettopp uthusa har gjennomgått stor endring. Her ser vi vi fra v brønn og brønnstang,fjøs med mosetrev,saufjøs på stabber og låven bak. .Legg merke til hvor godt graset er slått og pusset rundt alle hus. Alle grasstrå telte. Bygningen var ombygd 1933-4 med Pål Bjerke og Embret Finstad som tømrere.Det var låven som ble modernisert med ny kjøring bla."Enhetsbygning" med alle driftsbyggg var tidens løsen for å rasjonalisere stell og daglig drift.

Forskere fra Sør-Nesset på besøk hos gode medhjelpere på Holtet. I Sven Sømmes spennede beretning om sitt engasjement som motstandsmann og flukt fra Gestapo kan vi lese om søsknene på Holtet som bidro til å holde ham skult det meste av sommeren 1944 mens det ble gjort klar en sikker transportrute for ham til Sverige. I døra Inga Holtet, til høyre med hunden Jørgen Holtet, til venstre Margarethe Høydahl, liggende Edvard K. Barth. Foto: Trolig Harald Sunne Høydahl.

6.november 1944 braste det tyske JU-52 flyet inn i fjellveggen vest for Midt-Ronden. Alle 13 om bord omkom. Knut Lien og Andreas Brendstuen var de første som fant flyet i juni 1945.

Dette bildet er tatt ved Elgvatnet da de kom ned etter funnet. Her er kara med ulike uniformseffekter påhengt seg sjølve og med Luger pistol i handa.
 

Med Høgronden i bakgrunn på tur inn i Vidalsbotnen juli 1945. Meldingen om vraket etter det tyske JU.52 flyet var funnet, hadde nådd norske politi- og mlitære myndigheter. Fra v Kjell Aubert (?),  Odd Husom, Rolf Øvergaard, Knut Larsen (kjentmann og finner av flyet) og Oddmund Husum. Foto Oddvar Dobloug.

Edvard K. Barth fotografert i Sollia, trolig 1942, under feltarbeid med registrering av dagrovfugl og ugler. Foto: Leiv Rosseland som bodde på Sør-Nesset mens han gjorde sine undersøkelser av fisk i Atnavassdraget, og særlig Atnsjøen.


AFA-(Alvdal-Folldal-Atna)-bilruter hadde daglig rute untenom søndag fra Folldal til Atna. Her har rutebussen en stopp på Mogrenda. Bildet er fra 1950-tallet.


Bading i Vulua ved Enden  sommeren 1937. Sjømyrodden. Gjermund og Åse fra Bjørnstad .

Sigurd Sigurd Svendsen i båten ved Fagervoll, klar til å skysse turister over Atnsjøen.
Les mer om dette under egen artikkel under "Itt hørt anna "  her .


Jegere og fiskere. Slik ser vi disse solliværingene ville forestille seg som til "Liv i stuene" på Glomdalsmuseet i Elverum 1964. Vi som kjente dem at nærmere sannheten kunne en vel heller ikke komme. Nærmest Einar Eggen,,  deretter Ole Bjarne Eggen og Peder Nordli.



Første turen med dyra tel skogs om våren.
Fra v. Karen Bjørnersen, Ragnhild Finstad Bjerke og Astrid Toften




Skuletur til Elverum 1931 eller 1932 - årstallet er usikkert - kanskje noe senere.

Skuleturen var med alle elevene i storskula ved Atnbrua skule. Årstallet er 1931 eller 1932 ?. Turen gikk til Elverum dit de kjørte buss - Østerdalen nedover og Gudbrandsdalen oppover att. Bussen de brukte var bussen til Sollien handelsforening og sjåføren het Petter Ødegård. 
Bildet er tatt like nord for Fåvang.
Med på turen var det 17 elever, to foreldre og lærer Olav Eriksbakken med kona Eldbjørg. På turen hadde de med seg sin sønn Per John Eriksbakken som nok ikke gikk i storskula. 

På bildet ser vi
foran fra v. Pernille Brænd (genser og lyst skjørt), Per John Eriksbakken (med kvit genser) og sittende på huk Agnes Uthi og Eli Brænd.

I andre rekke fra v. Kari Moen (mørk kappe og lys bluse), Else Moen , Otto Brænd (står bak t.h.for Pernille Brænd), John Arvid Brænd (hodet tett sammen med Otto Brænd), Einar Modalen, Kristian Tangen (foran John Wollum), John Wollum (bak), ukjent (foran), John Tangen (bak).

Bak fra v. Gudrund Nesset, Else Moen(snur seg t.h.), Åge Brænd, Andrea Uthi (som forelder - mor til Agnes Uthi), ukjent voksen dame, Odd Brænd, Rolf Lien, Eldbjørg Eriksbakken og Olav Eriksbakken.

Kilde: Agnes og Ragnar Kulstad
 

Enden ca. 1930.
Dette bildet nedenfor fra Enden ca 1930 viser noe vi tror er sjeldent , iallefall som fotografisk dokumentasjon.
Nemlig duker og sengeklær "på blekinga" synnafor ØSTERDALSSTUA. Lintøy har en lei tendens til gulning. Før i tida var det derfor vanlig å legge det ut for at det skulle bleke i sola.
Ellers legger vi merke til bilen som står klar for rullestart på synste kjørebrua. Den gamle driftsbygningen har som vi ser to kjøringer som var veldig rasjonelt i sær under høykjøringa. Forøvrig er det tretak på bygningene. Spon eller flistak på uthuset, "val-tak" (trebord) på østerstua feks. Den har som vi ser en hageflekk inngjerdet med stakitt i sørenden.


 

Fra fløtinga i Atna.
Fløtinga var ett av vårens høgdepunkt for mange. Endelig ferdig med knoginga i tømmerskogen, og det gikk mot lyse netter og sommer. Dessuten kom det godt med å få med seg oppgjøret som fulgte når fløtera endelig kom til Atna og kunne rette ryggen og ikke minst tørke støvla. For om det var fart og spenning knyttet til fløtinga, hørte det også med kalde føtter i stort sett bløte støvler. I tillegg til å fløte i Atna, ble det også fløtt i Setninga. Men i Setninga sluttet de å fløte lenge før de sluttet i Atna.
Fra v. Erling Toften, Vidar Toften, Peder G Moen, Rolf Brænd, Oddvar Kjølhamar,Trygve Nesset, Odd Nesset og Harald Uthi. Foran Anne Lise Toften.
Bildet er tatt ved Grythølen.

Som et apropos til veteranmotosyklene langs veien kommende Pinsehelg, publiseres dette bildet fra 1957  Herværende web-redaktør fikk tillatelse (sic!) til å sitte oppå bestefars meget tiltrekkende motosykkel.


Fra vår trofaste bidragsyter fikk vi denne responsen på når :

Ukas bilde er trolig fra 17. mai 1956. Toget er på vei gjennom Brænddokka - den var vel det nærmeste veiene i Sollia kunne framvise som berg-og-dalbane med svinger - fantastisk effektiv for de som hadde anlegg for bilsyke, morsomme for andre og en utfordring for førerne under Rally Viking de årene det var fartsetappe igjennom Sollia.

 

Dette var i tilfelle første året at Herman Stenseth var lærer, karakteristisk i sin kappe. Det kan kanskje være Erik Hermansen som går bak flaggbæreren - i så fall hans siste år på folkeskolen. Oddveig og Einar Brænd var faste tilskuere i verandaen på Rødbygningen. Bakerst kommer vel Olav Knkutson i kjent stil med hatt og dokumentmappe. Skiltet på Kvitbygningen forteller at det ennå er telefonsentral i Nordre Brænd. Mjølkerampa helt til høyre i bildet minner om en tid da alle gardsbruk hadde ku og leverte mjølk i spann til Koppang meieri.

 

17. mai var fridag unntatt for de som hadde fjøs og fløterne som måtte passe på tømmerstokkene i elva. I Nordre Brænd var det alltid noen inne for å passe telefonen.

 

BB

Halvdan Helgesen var en av bygdas mange tømrere. Her er han med Torbjørn Kulstad i Bretningen i 1968.Fotograf var Gunder Dahl som også har sendt oss dette gode situasjonsbildet.


Ja, så var det symøte nedi Finstadgrenda. Fra venstre finner vi Marit Finstad, Ragnhild Finstad, Karen Bjørnersen, Åse Finstad (bak), Klara Uthi (foran), Randi Bjerke, Margit Finstad (bak) og Astrid Toften (foran i rutete kjole). De tre barna i forgrunnen er fra v. Kari Finstad, Gunn Uthi (?) og Grete Finstad.




Bildet er tatt på en skoleskitur på Finnsjøvola i 1960. Elevene kommer fra Sollia skole i Øverdalen, ei av de to skolene som vi da hadde i Sollia. Foran fra v. Gunnvor Larsen, Marit Haugland, Eli Finstad, Edel Odny Eggen, Åshild Modal og Eva Brænd. Bak fra v. Stein Gundersen, Harald Kulstad, Knut Ruud, Arne Kulsttad og Torbjørn Kulstad. Bak turlederne fra v. Magna Haugland og Kari Eggen

Bilde mangler.
"Nybakker'n" som Hans Nyhus  (1888-1965) gjerne ble kallt. Her ser vi han foran stua sin "oppi Mørken". Stua er Østerdalsstuemodell med inngang inn i stua og 2 rom i "kåvå'n". Stua fungerte som snekkerverksted og oppholdsrom. . Her var dreibenk og mauell bandsag samt mye annet spennende for en guttonge. Audiens ble startet opp med svart kaffe oppkokt på gruten måtte til attåt noe kryssing for å få han i trua på snekkeroppdrag som kjøkkeninnredninger, framskap.stoler etc. Gjevt å være med far dit. Debuterte som kaffedrikker med kaffe på skåla og digre sukkerbiter til var det sikkert flere enn jeg som gjorde.
Nedi bakken grov han en åker for poteter, og dyrket bla bygdas søteste gulrøtter
Hver dag gikk han etter posten på butikken og hadde sin faste plass ved disken for å høre nytt mens han ventet på ruta fra Atna.


Bildet viser den store tømmerlunnen som lå ved Trøbua i Lonfossen våren 1955, klar for den lange ferden mot Fredrikstad. På bildet ser vi merkerne i sving. Tømmeret kom fra Storgrytdalen.


Bildet er tatt i 1943 og viser fra v. venninnene Gunvor Helene (Gunne) Dahl sammen med søstrene Kari og Else Moen og en ukjent oppunder foten av Blåkampen. Det var ikke bare de tilreisende som gikk på ski i fjellet, bygdefolket var også uflinke til å å bruke fjellet vinterstid. Foto ukjent.



 Måsåkjøring hørte til på hver gard før i tida. Det var om å gjøre å få foret til å strekke tel. Sammen med løvet var dette et godt og nyttig kosttilskudd for dyra. Og sjøl om det vart mang en strevsam tur for måsåkjørera, var det ofte flere i følge og et godt fellesskap.



Året er 1957, og det er like før strømmen kommer til Vestre Vuluvollen.  På bildet ser vi Lina Lostuen, Mikkel Streitlien og basen sjøl Olaf Lostuen. Avslappet tilskuer på Lostuens gamle "Jeep International"  er Synnøve Sæther.

Einar Bjørnersen inspiserer tømmer som er framkjørt på isen på Atna ne've ælven. Ca. 1955. Tømmeret ligg på Sæterslona og kjæm fra Brændsameiet.
Det var den gongen det, og itte nå! 

  
Bildet er tatt i 1935 av Halvor Vreim. Han tok en rekke verdifulle fotografier for å dokumentere byggeskikken i Sollia. Her fra  tunet i Midt-Brænd ved Atnbrua som i løpet av de neste årene ble flyttet opp "oppå Ran'en". Brukerparet den gangen var Klara og Embret A. Brænd. Huset oppe på bakken er ikkedagens novedbygning som ble innflyttet i 1948, men den tidligere Olestua der Ole Andersen Brænd (Midt-Brænd) bodde etter at han ovedro garden. Han var fangster, fisker og båtbygger. Olestua ble revet da den nye bygningen skulle reises. Den ble gjenoppført på Oskodden, men senere tatt ned på nytt fordi grunnen av kvabb var urolig hver teleløsning. Stabburet ble flyttet opp i 1952 mens fjøs og låve ble revet tidlig i 1960-åra da veiutvidelsen trengte mer plass.Et par av husa står igjen i den opprinnelige tunet..
Opprinnelig låg de 3 Brændgardene i tunklynge. Nørdre Brænd ble flyttet allerede rundt 1850. Bare Sør-Brænd har i dag den opprinnelig beliggenheten.

Dette bildet er ikke av solliværinger men sendt som postkort. Til inspiorasjon for ivrige hoppere. De første hupprenna var allerede arrangert av det nystifta Sollia IF. Drømmen om Holmenkollen var nok der for flere av de unge som stadig tøyde graneser. Enten det nå var i Utijordet, Nygårdsbakken eller Brændbakken ned mot Ytterhølen. Sørover bygda var det flere bakker. Dette kjem sollia.net tilbake til. 

Grebekarene var avhengig av eget matauk og forsyninger fra bygdene omkring, Sollia og Alvdal.
Dessuten var det noe enisidig kost det som kom luftveien i fallskjermdropp med fly fra Stor-Britania.
I sær NK i gruppa, Oddvar Dobloug(til høyre) var en ivrig fisker. Allerede første dagen han ble tilsluttet KP-Linge gruppa Grebe Red  og ankom Bortistu-setra ved Holmsjøen, var han ute og hogg hull på isen. Han tok kokfisk på en kort stund. Veteranene i gruppa hadde ikke prøvd dette noe den nyankomne var fortørnet over. Her er han sammen med Dick Zeiner-Henriksen med fin dagsfangst.

 


Ekvipasjen Bjarne Nesset, Åge Brænd og en Gråtass med belter var et kjent innslag under tømmerdrifter i Sollia på 1960-tallet. Her fra Mokjølen.