Snorklipping for ny låvebru

 

Gårdenes glemte kulturminne

I hestens tidsalder var låvebrua en viktig bygningsdel som gjorde forskjellen mellom lettvint innkjøring av høy, mose og ulik redskap som kunne mellomlagres på låven. Om høsten ga den grunnlag for de første skihopp med sprett nederst – hvor mange har ikke landet på ryggen og slått lufta ut av seg? På bureisingsbrukene var det et tegn på å ha kommet langt med uthusbyggingen når låvebrufoten var ferdigmurt og åsene kunne dras på plass.

 

Mange låvebruer skranter nå om dagen. Viktige minner om en driftskultur går nedenom og de fysiske låvebruene med det. Når dekket råtner holder nok åsene ennå noen år og kan brukes til mer og mindre risikable former for balansekunst.

 

Mange sliter med en låvebru i treverk når det er vått over tid. Da blir den såpeglatt og mange har nok erfart det på armer og håndledd på vei nedover eller opp brua. Med litt skjev skyving av veteranbilen eller annet aktverdig gods bakfra får du lett saks på øvre del, og ting kan komme fort ned for å si det sånn.

 

Låvebrua på Sør-Nesset fra 1947 har vært på vei mot undergangen. Dekket var gjennomhullet og såpeglatt store deler av året, den tørket bare langsomt der den lå i skyggen mot nord. Med takras etter vinterens mildvær var brodder og isøks fra klatremiljøet en nødvendig utrustning. Malerne fra Vedic Art bruker låvekjøringa som atelier under sine kursdager vår og høst. For dem har låvebrua om våren stått som Grønlandsisen for Nansen da han gikk sin berømte skitur, og de har sukket tungt før de gikk i gang med forsering.

 

Høytidelig åpning av ny låvebru

Stor var gleden hos deltakerne på høstens samling på Sør-Nesset. Her ventet en splitter ny låvebru. Det ville deltakerne markere på behørig måte. Det ble tale, fløytespill og snorklipping, og ikke minst trygg vandring, sitting og samrøre på bura og låvebrufoten. I midten er det som før solid mothold til hestefoten om det en gang skulle bli aktuelt, og rekverket er trygt og sikkert. Bratt som før er låvebrua, men den er nødvendig for ferdsel ut og inn.

 

Bru uten bompenger

En ny låvebru er like viktig som et nytt veistykke eller noe annet innen samferdsel. Den er en del av nødvendig infrastruktur og hører med blant basisinvesterinene som må gjøres – på gården som i det offentlige veinettet. Men i motsetning til nye veier bygd av stat og fylke er det ikke bompenger for å bruke denne brua, det være seg for å gå, sitte eller stå, ja, det er deilig bare å legge seg ned i kveldssola og lese en avis eller en god bok. På Sør-Nesset er det mulig å finne hvile og ro til både indre og ytre aktivityet.

 

HS