Bildet: Været snur seg fort i fjellet

BB: Vinterkjøring i førjulstida - del 2

Vinterværet kan være lunefullt

Det kunne være styggvær i fjellet. Da Asbjørn Brænd skulle gjøre en setertur etter høy tett innunder jul i 1934, ble det full snøstorm og han måtte ligge over én dag, det var vesle julekvelden. Julekveldsmorgen raste stormen fortsatt med bortimot full kraft. Men siden julekvelden er en så spesiell dag, og det var to smågutter hjemme som ventet sammen med mor sin, startet han på hemturen grytidlig. Turen tok dagen for hest og mann. Først da det var mørkt kom han inn på kjøkkenet hjemme etter endte strabaser. Da bar det på nytt ut i mørket etter juletre, men bare øverst på jordet der det vokste noen smågraner. Han kom inn med en gran som resolutt ble satt til tining i et hull i langkrakken på kjøkkenet – hullet ble normalt brukt til garnvinna ved spinning.

Hvis man startet grytidlig, kunne turen gjøres på dagen. Men det vanligste når været var stabilt, var å kjøre innover, kanskje hogge på et lass med bjørk og kjøre det til seters og lesse opp den første dagen, for så å kjøre hjem den neste. Det var tryggere å kjøre i møte med dagslyset enn å legge ivei mot kvelden og natta. I gamle dager i perioder med ulveflokker, var dette enda viktigere. Men også da vinterkjøringen ble gjort ulvevinteren i krigsåra, føltes det tryggest å kjøre i dagslys. Asbjørn Brænd kunne fortelle at ulven som holdt seg i distriktet åpenbart fulgte med på kjøringen – og han så den rett som det var.

 
Bildet: Det kunne være go'værsdager på veg ned att til gards

Bifortjeneste med veiding og fangst

Når først veien var kjørt opp og hadde satt seg, gjaldt det å kjøre sammenhengende til kjøringen var ferdig. Det innebar at kjørerne kunne sette og vekkje snarer, feller og sakser regelmessig – det ble satt rypesnarer, haresnarer, storfuglbåser, feller for ekorn og røyskatt og sakser for rev og hauk. For når seterkjøringen pågikk ble de vekkjet hver dag – ofte når fangsterne drev, ble det bare hverannen dag med rælingene fra skiløypene de brukte. I gode år kunne inntektene fra salg av rype og annet vilt, og fra skinn og skuddpremie være betydelige.