Bildet: Helge Lien (97) framsto som et rutinert interjuvobjekt da han fortalte historien om sin tid i polititroppene i Sverige under krigen. T.v. Jo Øvergaard  t.v. og Terje Motrøen.

Vel femti historieinteresserte kom for å markere 8.maidagen med program på Atnasjø Kafe om de norske poliltitroppene i Sverige unde krigen der flere solliværinger var med.
Kveldens hedersgjest var Helge Lien (97) som fortalte om sine opplevelser i  Sverige og til slutt i Narvik under frigjøringen.
Helge som er født 21.11.1921 og som til høsten fyller 98 år, forklarte at han holdt seg fortsatt sprek ved bøy- og tøyøvelser samt å høgge ved.

Polititroppene
- Utpå høsten 1943 tok je' og Erik Sollien kontakt med 'n Magne Vaagan for å komme oss over til Sverige. - Vi vart "etterhengte" da vi itte møtte tel AT-tjeneste her. 

- Vi holdt oss i skjul og la ganske umiddelbart i veg mot Sverige en sen høstkveld. - Vi  syklet fra Øverdalen i 23-tida i retning Atna. Vel framme der satte de inn syklene sine inne på pakkhuset til Sollien Handelsforening slik at 'n Magne kunne ta med seg sykla oppover att.
Deretter var det å "loffe" i veg langs skinnegangen til Hanestad der de meldte seg for en kontaktmann som het Hanestad. Der dukker også Pål Vaagan (bror hass Magne) opp og sluttet seg til de to.

Østover
Nå gikk turen videre over Hanestadkjølen til Harrsjøen der det kom ei drosje og hentet dem på et avtalt punk. Turen fortsatte nå videre østover så langt det var veg til Sølndalen. Der fikk de utpekt bare en retning gjennom Sølnskaret før de endte i Sundet i Engerdal. - Vi vart rodd over elva og deretter videre derfra og over grensa til Sverige. Alle de kontaktene vi traff under vegs pekte bare i den retningen de skulle gå:  østover. 

Sang
- Da vi passerte riksgrensa sang dom "Ja, vi elsker" - Itte je, sier Helge, for je kan itte synge.
Vel framme i Sverige ble de første natta satt i fengsel, - men døra sto åpen hele tida, mintes Helge med et smil. Helge hadde skrevet ned noen stikkord i 7-sansen sin som ei slags dagbok under oppholdet i Sverige og derfor kunne gjøre greie for detaljene.
Nå ble de tre solliværingene sendt til Kjesæter utme Karlstad som var hovedmottaket for norske flyktninger i Sverige. Dette var en sikkerhetskontroll. som alle måtte gjennom.

I polititroppene
Så ble de stasjonert i Beckhagan fram til 2. januar, der de ble innrullert i de norske polititroppene og fikk militær utrustning. Helge ble satt opp som geværmann  i 1. lag i 2.tropp. Dermed ble de tre skilt fra hverandre. Senere så han ikke sine sambygdinger før etter krigen.

Turen gikk så endelig nordover via treningsleire bl.a. i Øver Torneå før de ble sendt over grensa til Finland. Til sammen var Helge og de norske polititroppene på trening i ett år før de vart sendt nordover.

Over vidda på vinterstid
 Helge var med på den den lange turen så langt nord som til Kuresando der det ble bygget en brakkeby for de norske polititroppene.

Men nå hadde krigslykken snudd for tyskerne og de begynte tilbaketrekningen fra Finnmark etter den brendte jords taktikk.

I Finnmark oppsto det nå et enormt behov for materiell  for å kunne starte gjenoppbygningen i Finnmark. Det meste av utstyret som trengtes måtte fraktes via Sverige og Finnland og over Finnmarksvidda vintersid der vegene måtte holdes åpne med snømåking og muskelkraft fra polititroppene.
- Og da vart det mye "snymåking", sier Helge lunt.
- I tillegg var det her nedi' - 34 grader på det kaldeste, sier Helge Helge som også kunne fortelle at de der bygde seg ei svært enkel badstue. - Vi stupte oss bære uti snøen etterpå, fortalte Helge.
De norske polititroppene oppholdt seg fire måneder i Finnmark med hardt feltliv under nærmest polare forhold og i fare for å ble angrepet av tyske fly fra Bardufoss.


Vart trekt tilbake
Det vart feltbataljon nr. 1 trekt tilbake til Sverige att og like før frigjørnga kom dom til Kiruna.

Til Narvik
Men krigen gikk mot slutten og fra Kurisando vart vi kjørt med tog med retning Narvik. Her lå de ei tid ved grensa under påvente av den tyske kapitulasjonen i Norge. Men endelig bar det i veg den 10. mai med malmtoget nedover til Narvik. - Tel tross for at je' var plassert i ei ega flat åpen vogn foran lokomotivet med et maskingevær, vart mer og mer spennende etter hvert som vi nærmet oss Narvik, fortalte Helge.- Vi visste jo itte om det kunne komme tel kamphandlinger eller itte. 
- Da vi endelig kom fram var det rart å sjå de tyske soldantene på stasjonen som sto og gret. Også de var nok glade for at krigen endelig var over.

Helge var på denne måten med blant de første militære styrkene som kom fra utlandet og som overtok norsk jord etter den tyske kapitulasjonen. Det var de norske polititroppene alene som overtok kommandoen i Narvik.

I Narvik
- Je var i Narvik fra 10.mai og fram tel november. Her vart vi satt til ulike oppdrag, bl.a. vakt over våpenlagra tyskera la att etter seg og vakt ved en russisk fangeleir. - Her fekk je' kontakt med en russisk gang som je fekk  ei flaske vin tå. den hadde han sikkert hadde støle fra tyskera. Men det vart heller vanskelig for en solliværing å fortstå det den russiskse soldaten sa i den anledningen.fortale Helge.

På ubåtstasjon
Helge og en norsk soldat til vart etter hvert plassert som vaktmannskap på en u-båtstasjon ute i Vestfjorden, fortalte Helge. - Der prøveskjøt vi alle de våpna tyskare hadde etterlatt seg.

På perm
- Jeg var itte heme att i Sollia før i november '45. Da hadde je tidlige vøre henatt en snøggtur på perm ei uke. Da je' kom norover att tel Narvik, kom je tel tomt hus. Alle de andre var forsvuinnet. Det vart ei forgjeves rese og  je' måtte rese hemover att dagen etter.  Samme vegen via Sverige og jeg kom til slutt tel Atna stasjon etter å kommet over Kongsvinger. Det var en lang tur. Og på Atna stasjon møtte jeg vår trufaste bussjåfør Magne Vaagan.

Dermed var det hele over, ringen var sluttet , men et eventyr var det.

Polititroppene
Tildligere på kvelden hadde Terje Motrøen fortalte om sin fars ( Toralf Kyrre Motrøen) krigshistorien i polititroppene i Sverige. Terje Motrøen ga oss en grundig inneføring i oppbygningen av de norske polititroppene i Sverige unde krigen. Svenske ballanserte herpå slakk line som et nøytralt land som tillot både oppbygning av norske styrker samtidig som Sverige ble brukt som transittland for tyske styrker.   En del av polititroppene bl.a. Torlaf Kyrre Motrøen var med på mer krevende operasjoner bl.a. som spion i Finnmark. 

Før Helge og Jo slapp til etter kaffepausa, fortalte Tor Peder Broen om tolgingen Per Flatgård og hans historie som soldat i de norske polititroppene.

H.S.