Tjuende dag jul – slutt på jula for i år

Tjuendedagen, tjuende dag jul, er den 13. januar. Før ble dagen regnet som den siste dagen i jula. Var det øl igjen ble det gjerne drukket opp, og det var slutt på å være kledd i annet enn arbeidsklær. For mange var det en konkret overgang til strieskjorte istedenfor linskjorte, og havrelefse (blandkornslefse) istedenfor lefse av finere mjøl. Det er nok herfra begrepet tilbake til striskjorte og havrelefse stammer. Nå er det tilbake til arbeidsklær og hverdagsmat.

 Nå var det på tide å ta pynten av juletreet og få det ut. Trepynten og andre juledekorasjoner ble pakket ned og satt bort til neste vinters jul. Mange praktiserer dette også i dag.

Tjuendedagen hadde også andre praktiske konsekvenser. Folk som hadde sitt arbeid i tømmerskogen flyttet tilbake til bulivet – i senere tid hadde nok mange allerede gjort det. For hoggerne var det enklere enn for kjørerne, bare å fyre opp, men nå hadde stallen, enten det var en permanent stall eller en barstall inntil buveggen eller i en grankrull, stått tom i tre uker og var gjennomkald. Så her måtte hesten stå med dekken en dags tid før den kunne brukes til hardkjøring med lunning og utkjøring – for en svett hest var en iskald stall rett og slett helsefarlig.

Tidligere tiders erfaring var at det ofte kunne være styggvær ved jul- og nyttårstider. Mange fryktet (med rette?) Åsgårdsreia som kunne komme farende når dagene var for korte til å få gjort alt som skulle gjøres utendørs.  Løyper og veier i skogen snødde og drev igjen, og det var et visst arbeid å åpne dem på nytt, og da måtte de brukes jevnlig. Ved solverv var dagene korte og ofte kalde. Men fra 20. dag jul ble dagene merkbart lengre og hverdagslivet med vinterens gjøremål måtte komme i gang igjen. For de som av ulike grunner ikke hadde rukket å få slåtte- og seterhøyet hjem, moselassene til gårds og løvkjervene hjem, de måtte kjøre det nå.

For lenge siden, da langkjøring vinters tid var det vanlige for de med hest, var perioden fra nå til førefallet i slutten av april eller begynnelsen av mai den beste sesongen for kjøring f. eks. til Gudbrandsdalen eller Vestlandet med tjære og smikøl, køl og materialer til gruvene og matvarer til provianthusene på Røros og Folldal blant sesongarbeidene. Vintermarkedene var gode arenaer for de som hadde håndverksprodukter til salgs.

 

 

BB

 

Bildet:  Hertug Knud Lavard  slik han er framstilt på et kalkmaleri fra middelalderen i Vigersted kirke i Danmark. Knut ble kanonisert til helgen, og tjuendedag jul ble viet ham. Han har derfor fått navnet sitt knyttet til avslutningen av julemarkeringen: Knut feier jula ut (billedlig med sopelime)