5. januar 1940: Finland takket Sollia bygd

En stor gave til Finland

Finlands generalkonsul, Mannor Nordberg, takket på vegne av den finske regjeringen Sollia bygd for et bidrag for Finlands sak. En oppriktig takk ble fremført ved inngangen til et dramatisk år. 625 kroner var samlet inn ved frivillige gaver fra enkeltpersoner, lag og foreninger samt kommunen, og videresendt Finlands Legation i Oslo. Strikkede strømper, sokker, votter og luer, tovede kluter og solide gensere, Bergans ryggsekker og vinterutstyr som skulle duge i felt var allerede samlet inn på bred front i Sollia som landet ellers.

Et trengt lite og tappert folk


Små finske, lett bevegelige avdelingen påførte de sovjetiske styrkene (bildet) store og ydmykende tap, ofte i minus 40 og kaldere. De finske tapene utgjorde 22 451 falne og 45 384 sårede, samt 1 406 savnede soldater. De sovjetiske tapene utgjorde 450 000 falne og sårede menn, og enorme mengder krigsutstyr, blant annet 3 500 stridsvogner og 500 fly


Bare tre uker senere kom det en henstilling fra Nordens landsinnsamling for Finland med opprop til ordføreren. En rekke landsorganisasjoner hadde sluttet seg til en ny aksjon som tok sikte på å skaffe Finland hjelpemidler av alle slags i kampen for sin eksistens. Den svenske utenriksminister Günter uttalte at Finlands sak var Sveriges sak, og foreningen Norden mente at det i enda større grad gjaldt for Norge. Bureisingen i Pasvikdalen gjennom 1930-åra, bl. a. med mange østerdøler, hadde som en underliggende hensikt å holde naboenes territoriale interesser på avstand.

Men nå begynte finnene å bli hardt trengt og de henstilte om tilstrekkelig hjelp så raskt som mulig. Sovjetsoldatene stod for en grusom krigføring også mot den finske sivilbefolkning, «Ja, endog finske hospitaler, ambulanser osv.» for å sitere skrivet fra foreningen Norden. Det hastet for finnene, og allerede 13. mars var vinterkrigen over på tross av finsk tapperhet og de finske kvinnenes innsats gjennom sin lottebevegelse Lotta Svärd.

En skjebnetid for Europa

Utgangen av 1930-åra vil for all framtid stå som skjebnetid først og fremst for Europa. Tysklands angrep 1. september på Polen står som det store overgrepet som startet en verdensomspennende seksårig krig (1. sept 1939 - 2. sept 1945).

Ekspansiv sovjetpolitikk

Vi bør likevel huske den andre angrepskrigen. Den startet 30. november 1939. Da startet Sovjetunionen sitt artilleribombardement over den finske grensen. Denne finske  vinterkrigen fra 30. november 1939 til 13. mars 1940  mobiliserte nordisk samhold. Norske frivillige meldte seg til kamp sammen med over 10 000 svenske frivillige. 725 norske frivillige var innrullert i den I. og II. gruppen av «Svenska Frivilligkåren» og kjempet mot Sovjetsamveldets styrker på Märkäjärvi-fronten ved Salla i Nord-Finland (Birger Tidemand-Johannesen. Den kalde fronten s 5).

 Stalins mål var å sovjetisere hele Finland. Det eksisterte planer i detalj for hvor fort den sovjetiske armeen skulle ta seg frem, hvordan heising av det sovjetiske flagget over den finske riksdagen skulle foregå og hvordan de finske krigsfangene skulle tas hånd om. Det var  retningslinjer for hvordan den sovjetiske armeen skulle oppføre seg mot de svenske grensetroppene.

Aftenposten skrev: «Den første samlede tropp av norske frivillige til å stride på fremmed jord siden den dansk-tyske krigs dager i 1864 reiste fra Oslo i dag. De var 153 unge menn som hadde meldt seg til tjeneste for Finlands sak. Det tidlige tidspunkt for avreisen, klokken 8 i morges, og myndighetenes bestrebelser for at avreisen skulle foregå så stillferdig som mulig, syntes ikke å ha hatt noen vesentlig virkning på publikums fremmøte for å kunne gi guttene et hjertelig farvel og en hilsen med på veien.

Det ble en stor dag i Østbanens historie. De frivillige vil sikkert huske morgenen den 5. januar 1940. De følte nok tydelig den interesse og kjærlighet som fulgte dem på ferden. Mens vintermørket fremdeles bredte seg over Oslo, dampet det lange, isete toget ut fra stasjonen i lysskjæret fra buelampene, mens Ekebergs snedekte ås ga karene den siste hilsen fra Oslo.

Allerede ved 7-tiden om morgenen begynte guttene å samle seg inne på perrongen, hvor det efterhvert ble mere og mere folksomt av de frivilliges foreldre, søsken, kjærester og kjente. En halv time senere sto en tett masse mennesker i hele toghallen, mens selve perrongen også var stuvende full. Jernbanefolk og politi sto for det mer offisielle innslag i bildet, som til slutt – da avgangssignalet gikk – antok preg av en nasjonal hyldest-demonstrasjon.

De frivillige, med sine veldige oppakninger, var naturligvis gjenstand for alles interesse og beundring. Guttene sto i grupper med en krets av venner eller familie omkring seg, eller de leiret seg i togvinduene hvor de hilste og viftet til menneskemassen.

Like før togets avgang øket trengselen, og begeistringens bølger gikk høy. En av de fremmøtte, som sto foran en av jernbanevognene, holdt en skort tale, og utbragte et «Leve de norske gutter – leve Finland», og øyeblikkelig efter stemte man i med «Ja, vi elsker» på en anen del av perrongen, som samlet hele menneskemassen der den med blottede hoder deltok i fedrelandssangen. Sangen runget under stasjonshvelvingen og var av gripende virkning. Barn ble løftet opp på skuldrene, og fra kupévinduene sang de bortdragene med. Et øyeblikk som sent vil glemmes av de tusener som var tilstede ved denne begivenhet, som fortalte om nordmenns vilje og trang til å hjelpe et fremmedfolk i nød.»

 Finlands ydmykende fred  Freden i Moskva i mars 1940 var avslutningen på sett fra finsk side en ærerik vinterkrig mellom Finland og Sovjetunionen og ble innledet den 7. mars 1940 ved at den finske statsminister Ryti og en forhandlingsdelegasjon ankom Moskva etter å ha vært i Stockholm i forhandlinger. Finnene ble tvunget til å godta de sovjetiske kravene på bl.a. Det karelske nes med storbyen Viborg, Kexholm, vestre del av Fiskerhalvøya og dermed et framtidig naboskap med Norge, samt rett til å få forpakte Hangöodden. Fredsavtalen ble datert den 12. mars, men signert tidlig om morgenen den 13. mars hvorpå kampene opphørte samme dag kl. 11.00. (Wikipedia)

 

 

BB

 

 De merkede områdene viser de landområdene som Finland måtte avstå – hvor altså Stalin fikk det som han ville