Syketransport

Publisert 25.02.2021 16:41
Syketransport med motorsykkel vinterstid

Da Leif Uthi i desember 1927 lå hjemme i Setra med sprukket blindtarm hastet
det med å få ham til sykehuset i Elverum så fort som mulig. Avsidesliggende
og uten bilvei var raskeste transporten med hest på tømmerkjørernes vei over
åsene til Haugland, og derfra på slede bak motorsykkelen til Thorleif
Bjøntegaard til Atna, så med tog til Elverum. Leif døde første juledag og
ble begravet 2. januar 1928.

21 0222 Postkjører Tynset-Brydalen ca. 1923 Anno MHarley-Davidson var best
Motorsykler var gode framkomstmidler både sommer og vinter i
motorkjøretøyenes barndom. Motorsykkelen tok seg godt fram på dårlige veier.
For å kunne bruke motorsykkel om vinteren ble det gjort mange forsøk på
praktiske løsninger for å kunne trafikkere sledeveiene. En løsning var å
henge en slede etter motorsykkelen. Det ble prøvd med spisslede, men det
fungerte dårlig smalsporet og ustø som den var. Slede var bra, men en doning
etter modell fra tømmerrustning med bukk og geit fungerte best. Det var et
poeng å ha så stor avstand mellom meiene at sleden ble stabil – det hendte
at passasjerer falt av lasset. Videre var det gunstig å feste dragene på
framgaffelen så høyt som rett over bensintanken for dermed å presse
bakhjulet ned i snøen for å få godt grep.

21 022 Slede for mmotorsykkel (1923) tynsetmodelleVinterutstyr utviklet på Tynset
Oppfinnsomheten var stor når det gjaldt å finne løsninger tidlig i 1920-åra
slik at motorsykkelen kunne brukes på dårlige veier om vinteren  Framhjulet
ble erstattet med en ski, eller en ski ble festet til framhjulet. Bakhjulet
hadde snøkjetting for å få godt grep. Med denne doningen kunne man kjøre i
30-40 km/t selv med ganske stort lass. Ola Bjørnsmoens tynsetmodell fungerte
bra og ble brukt på 1920-tallet av Postverket på flere ruter i
Nord-Østerdalen: Tynset-Nytrøa, Tynset-Brydalen, Alvdal-Folldal,
Hanestad-Øvre Rendal, Koppang-Ytre Rendal og den 67 km lange ruta
Jordet-Femundsenden som det tok 10-12 timer å kjøre tur/retur med fem
poståpnerier og et stort antall postkasser.  Harley-Davidson Big var kraftig
og ble foretrukket. På den 30 km lange ruta Tynset-Nytrøa ble det brukt ca.
to timer fram og tilbake, ofte med én til to passasjerer i tillegg til
posten. Framkommeligheten var stor – kom hest og slede fram, ja, da kom også
motorsykkelen fram. Postverket i Nord-Østerdalen var meget fornøyd med at
etaten på denne p/måten fikk fram post på ellers temmelig uframkommelige
veier. Med erfaringer fra Nord-Østerdalen ble vinterutstyrte
Harley-Davidson-sykler tatt i bruk av Postverket på flere steder med spredt
bosetting. Ola Bjørnsmoen kjørte selv posten mellom Tynset og Ulsberg.
Temperaturer ned til minus 30 var ingen hindring, men var det kaldere hadde
vaierne lett for å fryse fast i vaierstrømpa!

Postkjøring Atna-Sollia
Hågen Atnedal hadde motorsykkel og kjørte posten fra Atna til Sollia. Det
finnes et sommerbilde der han leverer posten til daværende ordfører Olav
Knutson på Haugland, se Sollia 2 side 32 der det står litt om postordningen
i Sollia med tre leveringer av post hver uke - bare litt bedre enn dagens
ordning med fem leveringer i løpet av to uker!

Vet noen av Sollia.nets lesere om Hågen Atnedal hadde vinterutstyr til sin
Harley-Davidson, og om det finnes bilde av Hågen med slikt utstyr? Og kan
det fortsatt finnes motorsykkel eller utstyr til den? Redaksjonen er
interessert i opplysninger og tips.

BB

Bilder:
Postkjører Tynset-Brydalen ca. 1923. Bilde fra Musea i Nord-Østerdalen
Slede for motorsykkel (1923), Bjørnsmoens tynsetmodell. Foto: Thor Larsen