Seterflytting etter endt sesong

Sommer på hell

Sommeren er på hell. Budeiene på de få setrene som ennå er i drift på tradisjonelt vis, merker at dagene er kortere, nettene mørkere når august-månen nærmer seg ne og morgensteler må skje med en kvikksølvsøyle som ligger i nærheten av null. Multene som er plukket mellom arbeidet i fjøset er vel bevart hjemme, og det er på tide å tenke på å avslutte årets setersesong – om det ikke alt er gjort.

Mjølka og mjølkeproduktene viktigst

Mjølkeproduksjonen var størst og kvaliteten best den delen av året buskapen fikk spise seg mett på saftige seterbeiter. I Sollia bodde man på setra hele sommeren og kjinnet og ystet der: setersmør, kvitost og rødost (møsmør/myssmør/mysost), pultost og gammelost, gubbost og som avslutning på sesongen surprim. Voksne jenter sto for mjølking, ysting og smørkjining, mens barn gjette buskapen.

Setersmør – beskyttet betegnelse

Norsk seterkultur har siden 2014 arbeidet for at smør som er produsert på setra - setersmør - skal få beskyttet betegnelse. I 2020 ble plaketten for beskyttet betegnelse overrakt leder og nestleder i Norsk seterkultur, Siv Beate Eggen og Knut Ola Storbråten.

 

Ikke bare mjølk

Engsmelle er en flerårig urt i nellikfamilien. Planten kan bli opptil 40 cm høy og har kålgrønne blader. Blomsten er lett å kjenne med et stort, poseformet beger og hvite kronblad. Posen gir fra seg et lite smell når du holder over åpningen og smeller den mot håndbaken.

Engsmelle er en vanlig art å finne i enger over hele landet. Den vokser på setervoller og beiter i Sør-Norge opp til 1300 m o h, så også på setre i Sollia.

Før i tida ble den brukt som matplante fordi den har spiselig rot. Navnet har den altså fått fordi begeret kan brukes til å smelle med.

BB