Sollia i Reisehåndbok for Norge 1925

Tidlig moderne reiselivsbedrifter i Sollia

Sollia har en lang historie som attraktivt reisemål. Først og fremst har nok Rondanes topper som kneiser vest for Atnsjøen vært reisens mål for mange. Men også et rikt fiske og gode muligheter for jakt på stort og smått vilt har lokket flere av reiselivets pionerer til Sollia.

 Bygda har hatt profesjonelle gjestgivere og vertskap, og presentasjon av aktuelle tilbud kan spores 150 år bakover i tid. Reiseguider har nøkternt og fyldig beskrevet mulighetene fra tiden med hestetransport og rideveier til de moderne guidene i regi av KNA og NAF – bilens organisasjoner og talerør. NAFs veibok har høy status i Norge.

Reisehåndbøker for reiseplanlegging

Men før NAF fravristet KNA hegemoniet som organisasjon for bilfolket kom det andre guider. Yngvar Nielsens velkjente og skattede reisehåndbok rådde grunnen i flere tiår, jevnlig ajourført og oppdatert. Men i 1925 ønsket Landsforeningen for Reiselivet i Norge å utarbeide en ny reisehåndbok. Oppgaven ble gitt til oberstløytnant K. G. Gleditsch. Han hadde i mange år i ungdommen vært en ivrig friluftsmann, og ikke minst hadde han i egenskap av kartarbeider gjennom 30 år arbeidet over hele landet. Han hadde også assistert Yngvar Nielsen i hans revisjoner.

 Med start på Atna stasjon

På Atna Fjellvang hotell og skysstasjon og Atneosen gård (bildet) med godt kvarter på Glommas vestbredd. Fra Atna stasjon mot vest over flat furumo til Glomma, over denne på ny, vakker jernbro (ferdig 1923). Atneglopen , 1021 m høyt fjell nord for Atna mellom denne elv og Glomma. Atneosen gård med interessant gammel Østerdalsstue, gjennom tunet og videre på god hovedvei gjennom tett skog overAtnas bielv Hira.

 Storfjellseteren høifjellshotell

Kort etter tar kjørevei for automobil  av mot vest til Storfjellseteren, opp gjennom skoglien i sterk stigning, etter hvert i flatere lende, forbi de høitliggende gårder Hirkjølen (698 m) ved grenden mellom Hedmark og Oppland fylker til Storfjellseteren, høifjellshotell (879 m o h) i en klynge setrer. Fra Storfjellseteren flere gangstier til Ringebu i Gudbrandsdalen.

 Atndalen Hirmoen - Storbekkmoen

Fra broen over Hira fortsetter hovedveien i svak stigning, etter hvert nærmere Atna, ensformig, forbi den velbygde gård Storbekkmoen, på bro over Setninga straks ovenfor den skarpe sving  som Atna gjør her, idet den fra sydlig retning gjennom den trange Grytdal svinger inn i hoveddalen  og tar retning mot øst.  Videre på ny hovedvei i jevn stigning oppigjennom dalførets bratte sydhell.

Ytterdalen

Ved Kvernbekken kort sidevei til Solligården (bildet) , stor gård, nærmere Setninga, skysstasjon og pensjonat. Hovedveien fortsetter i jevn stigning, vakker utsikt nedover den bratte li til Solligården, Solli gamle trekirke fra 1736 (eg. 1738).

Øverdalen

Så et stykke  noenlunde flatt, deretter sterkt fall på gammel smal hovedvei ned til Setninga, (dalen svinger nu mot nord), langs den smale innsjø Setningen, ved hvis nordende et par gårder og private sommerhus.

 Enden veidele

 Herfra gammel ferdselsvei (nu kun sti) over til venebygda i Ringebu.. Mot syd langs den lille elv Snødøla, bratt oppover lien, langs vestsiden av det 1439 m høie kjegleformede fjell Muen (bestiges lett, storslagent rundskue), over store myrer, over Mua (bielv til Våla), forbi en rekke setrer og så bratt ned til den vakre Venebygd. Dene vei har tidligere vært en meget benyttet forbindesesvei mellom Gudbrandsdalen og Atnadalen, den er nu i det høieste parti forfallen.

 Mot utsikten til Rondane

Fra Setningen fortsettes i nordlig retning, forbi gårdsklyngen Vuluvollen til Brenna (kvarter) - (bildet) -  ved Atnasjøens sydvestre ende. Vakker utsikt mot Rondane i vest. Bro over Atna med vakker foss like i Atnasjøens utfallsos. På den annen bredd den tidligere skysstasjon Utti (kvarter) - (bildet) i en klynge gårder. Utgangspunkt for fotturer i Rondane.

Båtskyss over Atnasjøen til Buin på sydsiden av Atnasjøens øvre ende, derfra på gangsti gjennom skog opp tiil Musvolseteren turisthytte (åpen sommer og påske). Fra Musvolseteren oppvardet vei vestover forbi Bjørnhullia seter, hvor veien deler seg.

Overgang til Østerdalen

Fra Sjølisetrene på nordsiden av Atnasjøen utydelig sti oppover lien i nord, over Skjellåa, langs Breisjøkinnens østskråning ned til Breisjøseteren (952 m o h) ved Breisjøen like under Stor-Sølen (Sølenkletten) (8126 m) som herfra lett bestiges.

Fra Breisjøseteren følges stien vest og nordvest for Stor-Sølen og videre i nordlig retning til Follandseter på nordsiden av Sølna, deretter på kjerrevei langs Sølna inn på hovedveien og frem til Alvdal. Fra Breisjøen kan også følges fotsti oppunder Stor-Sølns østside ned i Aumas dalføre og til Avdal stasjon.

Vei til Folldalen

 Fra Utti gammel kjerrevei (skal nu omlegges) langs Atnasjøens nordbredd, forbi Sjølisetrene, Neset, Straumbua, vakker utsikt over Atnasjøen, Rondane og nordover langs Dørås skogdal. Fra Straumbu bratt fotsti oppover nordskråningen og videre i nordlig retning på gammel fotsti (Dølveien) med retning mot Kyrkjeklettens spisse 1545 m høie kjegle, langs dens østskråning  ned til Flatsetrene.

 Fra Straumbua fortsetter veien som bygdevei forbi gårdsklyngen Stadsbuøien på en sandslette (fjellvei til Dørålseter). Kyrkjekletten i øst, Rondane i sydvest. Veien er nu bedre, over Grimsa, gården Faldet (hvorfra vei mot vest til Dørålseter) og setervei langs Døra forbi en rekke setrer til Grimsdalshytta. Fra Faldet fortsetter bygdeveien med sterkt fall ned til Folldalen, over Folla til Krokhaug skysstasjon og hotell. 

BB