Solliahistorie:

Pionerforsøk med alternativt drivstoff

 Sommeren 1924 ble Sollia kommunale bilrute invitert med i et forsøk med å bruke sulfittspritblandet bensin som drivstoff for rutebilen. Da hadde Sollia kommune drevet eget rutebilselskap siden sommeren 1920. Forbruket av driften med ren bensin ble nøye registrert.

 Testbilen 

 Bilen som leverte forsøksresultatet var en sju-seters 1919-modell Chandler Touring. Chandler-bilen var kjent for et solid og vakkert chassis, med romslig plass i gode seter. Bilen hadde en rask og kraftig motor med magnet-tenning. Bilen var regnet som sterk i bakkene og på dårlig underlag, f. eks. slik Atndalsveien kunne være i teleløsningen.  Bilen var produsert i Cleveland, Ohio, USA og hadde ca. 50 000 byggnummer foran seg da den ble levert i Sollia. Fabrikken ble etablert og lanserte merket i 1913.

 

 

 

 

Utvikling av motorbrensel

Hensikten med forsøket var å vinne erfaring for hvor brukbart et motorbrensel ville være ved innblanding av sulfittsprit i bensin. Sulfittsprit ble produsert i Norge fra trevirke. Det var særlig brukbarheten i automobiler som var av interesse. Forsøket hadde nasjonaløkonomisk interesse. Derfor var det Arbeidsdepartementet som stod bak, og som hadde oppnevnt et faglig sterkt utvalg for å gjennomføre forsøket. Veidirektør Baalsrud var formann og kaptein C.F. Michelet (far til John og bestefar til Marte) var sekretær.

 Spritbensin

 Spritbensin ble i utgangspunket ansett for å være et utmerket motorbrensel. Motorer drevet med spritbensin var meget behagelige å kjøre, myke og behagelige. Motoren trakk bedre i motbakke og hadde mindre tendens til å banke sammenliknet med ren bensin.

 Alminnelig sprit (96 %) og bensin blander seg ikke med hverandre. Tilsettes det vann til en blanding av sprit og bensin, vil bensin og sprit skille lag og danne to sjikt. Derfor er blandingen lite egnet som motorbrensel. Det ble derfor brukt en sprit med  mindre vann enn den vanlige handelsvaren (96 % var salgsvare den gang). Spritbensinen måtte håndteres med forsiktighet, og det måtte ikke komme vann i blandingen. Dette var en forutsetning det trolig var umulig å forhindre f. eks. i forhold til dannelse av kondens i kalde deler av året.

Blandingsforhold og pris

 Det ble gjort forsøk i to blandingsforhold: 1:1 og 1:3. Ved blanding sprit/bensin 1:3 trengte man ikke omregulere forgasseren, men av hensyn til forbruket var det heldig å kjøre med litt mer varme på gassblandingen og litt mindre luft. Ved blanding 1:1 burde man omregulere forgasseren ved å lodde litt bly på flottøren, lukke litt av luftinntaket, øke fortennigen og eventuelt bruke litt større spreder.

Blandingen sprit/bensin 1:3 var ga i praksis samme forbruk som ren bensin. Franske forsøk viste ca. 10 %  større forbruk ved blandingsforholdet 1:3 i forhold til ren bensin. Siden prisen på  bensin og sprit var nokså like, ville spritbensinen i verste fall bli ubetydelig dyrere enn ren bensin.

BB