I Norden har vi drukket jol i lange tider før kristendommen kom hit. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Det tilsvarer omtrent den 12. januar. Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa, og søkte å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet jul.

 I Nord-Europa, der vinteren er streng, er det mengden av vinterfôr som avgjør hvor stor buskapen kan være. På senhøsten er det nødvendig å redusere flokken til et antall som man kan fø over vinteren. Dessuten kan slakt og bearbeidet kjøttmat holde seg lenge på grunn av naturlig nedkjølte rom for oppbevaring på stabburene.  Som avslutning på slakteperioden er det naturlig å ha en fest.

I Norge, der sola blir borte under horisonten eller bak høye fjell, har det vært en enkel sak å regne ut når sola snur. Allerede i jordbruksstenalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tida. Det germanske ordet jul synes å indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid.

I norrøn tid samlet man seg til en slik midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blote for gudene, drikke øl og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært et blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren. Juleblotet besto av et stort, felles måltid som besto av kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke i form av signet øl. De gamle nordmenn hadde behov for fet mat og samvær den mørke vintertiden. Grisen var Frøys hellige dyr og grisestek sto på bordet - fremdeles serveres det svinekjøtt som julemat i store deler av Norden. Denne skikken kan altså ha holdt seg i over tusen år. Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatten. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatten og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. Lutefisken som julekveldsmåltid går tilbake til katolsk tid da man fastet før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag. (Fritt etter Wikipedia)

BB