Om Musvolsetra

Redaksjonen avslutter her serien om turismen sørøst i Rondane med å se litt nærmere på Musvolsetra.


1. Ei lita tømra stue – ett rom. Sikkert den eldste stua på Musvolsetra., 2.  Nystua, 3.   Selet,
4.  Kjøkkenbygningen, 5. Skåle med «loft», 6.  Pannhuset med ystepanne, klesvask og ett soverom, 7.  Fjøs

Fruktbart jordsmonn

Over området rundt Musvolsetra strekker det seg ei stripe av mørk, skifrig fyllittisk sparagmitt som gir et meget mer fruktbart jordsmonn enn den vanlige kvartistiske sparagmitten i området ellers. Beitene omkring Musvolsetra er derfor meget gode. Dette er nok en av grunnene til at en finner fire setrer i området: Bjørnhollia, gammelsetra, Musvolsetra og Fagerlisetra som ligger litt lenger sør i Vassbulia.

Hvilested

Fron Atndalsalmenning som Musvolsetra ligger i, var gjennomfartsveg til Nord-Østerdal. Frøningene kom over fjellet fra Eldåseter over Vulutjernene og ned til Musvoltjernet der de rastet. Beite rundt Musvoltjern er som nevnt ovenfor spesielt saftige og gode i forhold til omgivelsene, og det hendte ofte at reisefølget ble liggende i flere dager her før de dro videre. Musvolden var det eneste hvilested de hadde på «nogle miles Distance ved deres Reiser saavel til Vækerne som til deres hævdede fiskerier i Aldmindingen».

Setring

Musvolden ble ikke tatt opp som seter før mellom 1700 og 1750, og var da for lengst tatt i bruk av frøningene som på sine reiser til verkene i Nord-Østerdal kom dit «med 20, 30ve og 50ve jae fleere hæster med tunge Kløve for at hvile». Frøningene hadde mot sin vilje konkurranse av selværingene som på sine reiser til Østerdalen kom ned Illmanndalen til Bjørnhollia der de hadde sitt hvilested før de dro videre. I 1741 ryddet tre selsværinger seter i Bjørnhollia.

Det var Nord-Næsset som først leide Musvolseter av frønningene, før de leide Holtet som seter av ringebuingene.

Videre om Musvolsetra:

Vi siterer her fra Jon Bergdals artikkel i «Fronsbygdin 2018:

«Når frøningane fyrst hadde hus på Musvolseter, er uråd å tidfeste. Men vi veit at dei brukte staden til kvile og overnatting på reisene med varer til Røros fra midten av 1600-talet og på turane til fisket dei dreiv i Atnadalen. Det er og beskrive at gardane i Øverbygda ( I Sør-Fron. Red. anm.) låg der med krøtter. Det skal ha blitt bygda eit nytt «sovehus» der omkring 1745.

I møte 19. september 1886 vedtok «interessenterne» å bygge nye hus på Musvolseter. Utgiftene til dette vart utlikna etter skyld mellom 49 gardar i Øverbygda og Nerbygda i Sør-Fron.

Selbygning

«Sommaren 1887 mura Svend Torgersen Holtet grunnmur og aurbu og tømra opp ein selbygning, 23 alen lang og 9 alen brei, «væggene innvændig høvlet og udvendig pent rødet med øks.» Alt dette skulle være ferdig til 15. august. For dette arbeidet hadde han 170 kr.

Fjos

«I 1888 bygde den same Holtet fjos på 25 ganger 9,5 alen med tre jølmingar (avdelingar), den eien særskilt fråtømra som kufjos. Arbeidsløna var 180 kr. Tømmer og andre materialer vart skaffa i allmenningen. «

Utleie

I desember 1887 hadde allmenningsstyret denne annonsen i Lillehammer Tilskuer:

Musvolsæteren, beliggende 1 times gange fra Atnesjøen, bortforpagtes paa et eller flere aar fra nytaar 88. Sæterens huse er aldeles nye, dens havnegang er udmarket saavel for ko som for gjed. Let adkomst til brænde, der om fornødiges kan kjøres på sommerføre. Da den er beliggende lige i turistruten i Ronderne vil den blive meget benyttet som turistkvarter.

Paul Stakston 

I februar 1888 leide allmenningsstyret bort Musvolsetra til Paul Stakston for ei periode på fem år på ganske bestemte vilkår. 

Paul Simensen Stakston eller Pål som han helst vart kalla i dagligtale, var fødd på Sør-Fron 24. mars 1857.

Les mer om Pål Stakston og hans virksomhet som turistvert på Musvolsetra i tidligere artikkel av Edvin Finstad her.

« Pål Stakston satsa allerede frå starten av på turisme i tillegg til seterdrifta, og han vart ein av pionerane på dette området i Rondane.», skriver Jon Bergdal

På våren 1888 sendte daværende styreformann Redvald O Listad ein svært velformulert søknad om skjenkjeløyve til heradsstyret i Sør-Fron:

Atnedalens almenningsbestyrelse tillader sig herved ærbødigst at andrage den ærede herredsstyrelse om, at der maatte blive meddelt forpagteren av Musholsæteren ret til udsalg av bayerøl til rejsende, i lighet med hvad hr. Tosten Dalseg paa sin sæter i Ellaaen er bevilget. Sæteren ligger lige i ruten til Runderne. Og som følge deraf farer adskillige byfolk der om sommeren. Man har derfor troet. At det ville være oppfriskende, især for disse, at kunne erholdeet glas øl paa dette sted en varm dag. Nabosæteren «Bjønnhollien» (en Sellseter) er ogsaa bevilget ret til ølhandel og man forventer derfor at herredsstyrelsen ikke vil nægte nærværende andragels for Musvolsæterens vedkommende sin innvilgelse.

Så langt sitat fra Bergdals artikkel.

Videre om utbygginga av Musvolsetra til turistkvarter i regi av Fron- Atndal bygdeallmenning men med Pål Stakston som pådriver:

1905 vart det bygd kjøkken og spisestue. Arbeidet var satt bort til Hans Rønningen for kr. 450 uten kost, i full stand til innflytting. Dette huset som senere blir kalt kjøkkenbygningen vart senere påbygd i 1932.

I 1909 satte Pål Stakston fram ønske om å få bygd grisehus, stall og stabbur samt om å få bygd på låven som var blitt for liten. Dette ble nok i meste laget for styret i allmenningen, i alle fall i første omgang, men noe av dette kom eter hvert.

I 1915 vart det satt fram en tanke om å føre fram telefonledning til Musvolseter med tilknytning til Solliens telefonselskap. Det norske Turistforening ble her nevnt som en mulig bidragsyter. Dette   

Sommeren 1928 var det 40 år siden Pål Stakston kom til Musvolsetra for første gang. I denne anledningen vart det samla inn penger i bygda (Sør-Fron)  for å kjøpe ei gave til han. Dette tyder på at det var et godt forhold mellom bygdefolket og forpakteren og turistverten.

Videre utvikling

I 1932 vedtok allmenningsstyret å bygge en ny «logibygning» på Musvolseter. Tømmer til dette vart hogd i seterteigen, noe forpakteren Pål Stakston tok på seg å ordne med.  Huset ble tegnet av Birger M Korperud.

Kongens Fortjenstmedalje

4/9-1032 får Pål Stakston overrakt Kongens Fortjenstmedalje på Musvolsetra for sitt virke for turismen i søre del av Rondane.

 I 1932 vart det og bevilga penger til vassledning.

Nystua – siste byggeprosjektet

I 1935 vart arbeidet med å bygge og innrede «Nystua» som denne logibygnibgen ble kalt, satt bort til Embret Finstad for 840 kr. og kosten. Den skulle Pål Stakston holde for kr. 1.25 pr. dag. Embret Finstad hadde tidligere skaffet stein og mura grunnmuren til huset for 150 kr.

Embret Finstad er den samme som ble satt bort til oppfostring hos Gedine og Pål. Det skjedde i 1906, da Embret var åtte år og Gedine og Pål var nygifte og skulle bo i Musvolsetra om vinteren. En av dem som virkelig jobbet både mye og lenge for Pål Stakston på Musvolsetra og nede på garden på Buvollen, var Embret Finstad.

Bildet t.v. viser Embret i gang med slåtten på Småtjønnsetra i Sollia da han forpaktet garden Søndre Finstad
 

Nystua vart det siste byggeprosjektet på Musvolsetra. Pål Stakston kan sies å ha vært både pådriver og administrator i oppbygninga av Musvolsetra, men det var hele tida allmenningen som betalte. Leia Pål betalte kunne neppe sies å være urimelig, og Musvolsetra vart aldri noen inntektskilde for allmenningen.

Pål Stakston døde 27. desember 1943 og enka Gedine Stakston ønsket ikke å forlenge leiekontrakta på Musvolsetra etter 1945.

1946 - 51

I 1946 leide allmenningsstyret bort setra til Marit og Trygve Seielstad for fem år mot ei årlig leie på kr. 600. Kontakta ble senere forlenget til å gjelde ut sesongen 1951.

Dermed var det slutt på ei turistvirksomhet som hadde vart i mer enn 60 år.

Allmenningsstyret prøvde å leie bort setra på nytt, men ingen viste noen interesse. Til det var nå Bjørnhollia den som overtok markedet.

I dag har allmenningen leietakere på tre av husa enkeltvis. Sjøl har de holdt att ei lita stue og to rom i enden av Nystua til eget bruk.

Kilder:

Jon Bergdal: Fron-Atndalsallmenning – artikkel i Fronsbygdin 2018

Blache Pay Dahl: Utviklingen av bosetting, eiendoms- og bruksforhold i Nordre Atndalen

H.S.

Bilder.

Pål og Gedine Stakston


Pål i begynnelsen som turistvert. Foto: Anno - Musea i Nord-Østerdal


Pål i sitt rettte element som turistvert. Foto: Anno - Musea i Nord-Østerdal


Pål og Gedine på trappa. Pål hadde mye å takke henne for. Foto: Anno - Musea i Nord-Østerdal


Klare til servering. Fra v.Gedine Stakston, Marie Moen, Inga Holtet og Tine Dalen 


Foto: Anno - Muea i Nord-Østerdal

H.S.

 

1.