Sollia.net har fått tillatelse til å gjengi det Edvin Finstad fortalte til et stort og lydhørt publikum på Søre Finstad på fredag under årets Fossedager.
Vi deler manuset opp i sju hovedavsnitt og publiserer ett på onsdager i sju uker fram mot jul.
Redaksjonen takker Edvin for imøtekommenheten.

Edvin Finstad: Oppvekst på Søre Finstad
- innledningen

- Så flytt deg litt nærmere inntil meg, her på kjøkkentrammen, den er så svinnende kort den tid, vi mennesker har sammen.

Det er kjente linjer av dikteren Hans Børli, som jeg synes passer i dag. Kom nærmere, alle sammen, så skal jeg forsøke å fortelle litt om min barndom og oppvekst her på Søre Finstad. Jeg kom hit i 1941, og ble tre år den høsten. Min søster Kari Marie ble født det året, og i 1943 ble min søster Margrethe født. Eli, min yngste søster, ble født i 1950.

Allerede nå  har jeg gitt signaler om at jeg ikke ble alene her i Finstadgrenda. Det var veldig mange barn, og jeg vil gi dere et bilde av det. Her er de som var unger eller ungdom i perioden fra rundt 1935 til litt utpå 1950-tallet. Jeg begynner synst: På Lyngstad var det fire, på Åsgård var det en, på Elgvad en, på Furuli fire, på Grytmoen en, i Grytstua åtte,  på Bjerke fire, på Bryn to, på Nordre Finstad en, på Søre Finstad fire og i Setra tre. Til sammen var det 33 unger, og det er ikke store grenda. Vi kjente hverandre alle, store og små, og vi så hverandre ofte. Mange var også bundet sammen i slektsbånd. Som om ikke dette var nok, kom det noen barn som bodde i kortere eller lengre tid, det kommer jeg tilbake til, og så var det mange som kom på ferie år etter år og som vi også ble kjent med.

Søre Finstad ble på mange måter et samlingspunkt for ungene. Det var hit de kom for å leke. Det var bra med plass både ute og inne, og mor, Margit, hadde omsorg for alle. Det hendte ganske ofte at vi hadde flere til bords enn husets folk. Under, og i årene etter krigen, var det mange som var sultne, og vi delte det vi hadde. Vi lekte mest ute, i tunet, i uthusene og i området rundt. Vi var også mye ved elva. Vi ble godt vant til vann, og mange ble ivrige fiskere. Om vinteren var det ski. Vi hadde løyper og bakker over alt i grenda. Det var ingen maskiner som lagde spor. Vi måtte gå opp dem sjøl. Hvis vi lekte inne, var det mye kortspill, sprøyte, rødskjegg, femkort, gris og vri åtter og flere andre. Vi sang mye, og det hendte vi hadde enkle skuespill eller konserter. De voksne spilte også mye kort, whist, bridge og tjueett og femkort. Folk var mye mer på besøk hos hverandre mellom fjøstidene da enn nå, og ungene var med.

Ingen hadde bil, og det var ingen traktor i grenda. Det var nesten ingen nye sykler heller. De fleste lærte seg å sykle på gamle sykler fra før krigen. Selv var jeg 14 år da jeg fikk min første sykkel. En DBS med tre gear.

E.F.