Tidlig på nyttårskvelden kom årets siste snutt fra vår bidragsyter Bjørn Brænd (BB). Redaksjonen velger å avslutte jula/starte det nye året med denne snutten om nisselua. Men jula er på ingen måte over. Den varer som kjent enten til trettendagen eller for mange helt til tjuendedagen.

Nisselua er en frihetslue 

Den røde topplua har en gammel historie i Sollia og Østerdalen ellers. Nå til dags er en rød topplue nesten ensbetydende med å bli kalt nisselue. Eldre opptegnelser forteller at den norske nissen brukte en rød topplue. Under en av de talløse trefningene mellom svenske soldater og norske bondesoldater, klagde en flyktende svensk soldat over «rødbaggene» som både forflyttet seg raskt og var gode skarpskyttere. De bar en rød frihetslue i vinterkulda.  Det er ikke tilfeldig. Den røde topplua kan spores tilbake til antikken, det vil si på den tiden de hellenske riket hadde sin storhetstid.

 Frygisk lue

Den frygiske lua har en mjuk, kjegleformet topp, som gjerne henger framover eller til siden, og små ørelapper.  Den frygiske lua har fått navnet etter beboerne i Frygia som i antikken var en region i det sentrale Anatolia, nå i Tyrkia,. Begrepet har to betydninger i tillegg: frihet og barbarer i den klassiske betydningen «ikke-greker».

En tilsvarende lue har senere blitt brukt av sjøfolk fra Napoli og av opprørere under og etter den franske revolusjon i 1790-åra. Luetypen er også kalt både frihetslue og jakobinerlue. Det er en historisk topplue som symboliserer frihet. Den har vært et symbol for selvstendighet og frihet i mange land. I Sollia skytterlag brukte skytterne den røde topplua som signal om lagets og skytterbevegelsens vilje til å slåss for frihet og selvstendighet før unionsoppløsningen i 1905.

I flere land gikk kvinnene i protestmarsj tidlig på 1900-tallet med krav om å få stemmerett. En annengenerasjons innvandrerjente fra Sollia måtte snike seg av sted med en nødløgn for å slutte seg til en slik marsj i den kjente Suffragette-marsjen i 1913. Senere har denne demokratisk innstilte familien brukt sin røde topplue både i demonstrasjoner mot Vietnamkrigen og president Bushs løgner som skapte krigen i Irak. Nå fortelles det at mange jenter strikker på harde livet for å kunne bære en rødlue som protest mot Trump under innsettingen som president.

Rødlua som norsk motstandssymbol

Under krigen var det her i landet flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonsmakten og NS-regjeringen ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med rød topplue. Rød topplue ble ansett som et nytt påfunn som et nasjonalt protestsymbol. Men den røde lua stod i en lang tradisjon som symbol for frihet, og som et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, derfra betegnelsen jakobinerlue. Som motstandssymbol ble lua senere erstattet av en binders på jakkeslaget. Bindersen skulle symbolisere samhold. Også hønseringer i norske farger, det vil si beinringer for merking av høns, ble brukt for å markere en opprørsk holdning mot styresmaktene.

I en annonse i Adresseavisen 1942 kom denne advarselen: «Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942»

Forbudet under krigen var på nytt med på å etablere den røde topplua som et nasjonalt symbol. Senere er begrepet «nisselue» brukt som et delvis nedsettende utrykk om folk som er uvitende og lite orienterte. Under EU-kampen brukte tilhengerne ofte nisselue som nedsettende karakteristikk for motstandere. Å «trekke nisselua godt ned over ørene» ble et stående utrykk for å betegne en som ikke ønsker å ta imot impulser utenfra.

 

BB