Minneord

Åge Røstum døde 1. mars etter en kort nedoverbakke med hoftebrudd etter fall på Moratunet, corona-sykdom og til slutt lungebetennelse. Åge ble 81 år lille juleaften, og har dermed levd et langt og innholdsrikt liv.

Åge var solliværing med mange år i Forsvarets tjeneste: Trandum, Lista, Andøya, Bardufoss og til slutt en lang periode som sivilt ansatt ved Oplandske dragonregiments standkvarter på Ridehuset ved Hamar. Hver helg gikk turen hjem til Røsten i Sollia.

 I 1979 flyttet han hjem for godt, stiftet familie, anskaffet sau og drev gården med tillegg av leid jord. Fra den tidligere gårdsdriften ble bare hesten igjen i uthuset. Den fikk lette dager med småkjøring, men var den gang en nødvendig hjelper med å frakte ut elg og ren fra skog og fjell. Etter hestens tid ble det traktor på gården. Med gårdsdriften fulgte arbeid i skogen og om våren fløting i Setninga, Atna og Glomma til Elverum. Åge var en viktig informant om den lokale fløtinga da fløting var hovedtema under de tradisjonelle Fossedagene i Sollia 2016.

 Åge ble kirketjener i 1979. Først i deltidsstilling ved Sollia kirke, senere i full stilling med Sollia og Atneosen som særskilt ansvar, men også med tjeneste ved hovedkirken i Stor-Elvdal og de øvrige kirker ved ferieavvikling og sykdom hos de lokale kirketjenere. Han var kirketjener i 21 år til nådd aldersgrense. Han var også kirkeverge en periode.

 Åge var friluftsmann – han likte alle sider ved friluftslivet: gode turer i skogsmarka og på fjellene som omkranser Sollia, og særlig når det ble kombinert med storviltjakt. Fiske med garn og stang hørte naturlig med i årsrytmen og helgenettene. I særlig grad likte han fisketurene til Finnsjøen. I de senere åra, når de bratte Setningsliene ble ham for strabasiøse, kunne han sitte hjemme eller på en kikkertsten og finne elg i baklia og derfra tipse de andre på jaktlaget hvor elgen var å finne.

 Som den dyktige jegeren han var, var han interessert i og han samlet seg også store kunnskaper om våpen og ammunisjon. Han satte sin ære i gode skudd, det være seg på skytterbanen og under jakt. Og han likte oppnavnet «Børssumen», som han trolig fikk av en god skytter- og jegervenn.

 Jeg, og mange med meg, har hatt stor nytte av Åges enestående hukommelse. Senest sist sommer i forbindelse med utgivelsen av boka Småfehold i Nord-Østerdalen, var Åge en sikker informant om både solliværingenes store satsing på karakulsau og om statskonsulent Jon Sælands læreår om sjeviot-avl i Sollia på slutten av 1890-åra. Hans framstilling av saker og hendelser var presise, og han forestilte seg aldri.

 Åge var dessuten en god forteller, og han hadde mange historier på lager, kanskje særlig om jakt før og nå, men også om bygdeliv, humoristiske episoder og gode replikker – noe han selv også mestret på en ypperlig måte. Mange har gode minner fra samværet med Åge, og vil huske ham som en lun, blid og sosial kar med glimt i øyet.

Bjørn Brænd

 Bildet: I september 2021 var Åge en tur på Atnasjø kafé der den utstoppede gaupa hadde hengt i 60 år. Det var Åge som felte gaupa i Setningslia i slutten av februar 1961. Da var det lenge siden det var felt gaupe i Sollia, og den har siden vært et ikonisk blikkfang under skiftende vertskap på Atnasjø kafé.
Foto: Synnøve Røstum Lien