En vinter uten hopprenn
Publisert 24.05.2017 07:00
En vinter uten hopprenn i SolliaDen 16. februar 1862 er en dato å merke seg. Da ble det første (eller et av de første) hopprenn arrangert i Kristiania. Det var Kristiania Vaabenøvelsesforening som stod for arrangementet der foreningen hadde inviterte Akers skytterlag og Kadettkorpset til skiløpermøte ved Grorud jernbanestasjon. Rennet samlet omkring 40 deltakere, og hendelsen ble referert i hovedstadspressen. Senere samme år ble det arrangert kombinertrenn på Haugenjordet på Furuset. Vinnerpremien var en sølvskje.
Centralforeningen
Skiløping, utforkjøring med tverrkasting, svinging og endog innlagt skyting mot fast mål, hadde vært øvelser i skiløperkompaniene. Men etter at Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, stiftet 15. mars 1861, som den første landsomfattende idrettsorganisasjon i Norge, ble det raskt allmenn interesse for idrettskonkurranser. Centralforeningen arbeidet i begynnelsen særlig for fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene, og oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping. Det var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubbene og skyterlagene. Flere militære ferdigheter ble populære som sivile konkurranser. Sollia skytterlag ble stiftet i 1863.
Mange hoppbakker i Sollia
Hoppsporten økte svært mye i popularitet. Våpenøvelsesforeningene ble anmodet om å arrangere renn, og i løpet av de siste tiårene på 1800-tallet ble hoppsporten nærmest for en folkesport å regne.
I Sollia kom det hoppbakker på nær sagt hvert jorde, iallfall i hver grend: Øvermojordet, Solligardsjordet, Kirkestujordet, Brændjordet, Midt-Kulstadjordet og i Bretningen fra søre delen av bygda. Nordover i Atnbrua skolekrets var det bakker på alle de tre Endengårdene og likeså på begge sider av Vulua ved Vuluvollene. Langt senere ble Langtjønnbakken bygd ut på sørvestsida av Langtjønna. Etter hvor langt inn fra unnarennet at hoppet ble bygd, kunne skihoppere som Birger Modalen, John og Kristian Tangen, Åsmund og John Wollum og Rolf Øvergaard strekke seg 70 meter og mer.
På sørsida av Hamntjønnet var det også en hppbakke. Red. anm.
Ved Atnbrua hadde vi både den store og den vesle Brændbakken, Utibakken og Kolmyrbakken som de viktigste. Etter hvert som biltrafikken økte, ble det bygd en stillasbakke i Svellingdalen til avløsning for den store Brændbakken. I Nesgrenda var det hopping i bakker på både Midt-Nesset og Nordre Nesset.
Skiløping, utforkjøring med tverrkasting, svinging og endog innlagt skyting mot fast mål, hadde vært øvelser i skiløperkompaniene. Men etter at Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, stiftet 15. mars 1861, som den første landsomfattende idrettsorganisasjon i Norge, ble det raskt allmenn interesse for idrettskonkurranser. Centralforeningen arbeidet i begynnelsen særlig for fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene, og oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping. Det var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubbene og skyterlagene. Flere militære ferdigheter ble populære som sivile konkurranser. Sollia skytterlag ble stiftet i 1863.
Mange hoppbakker i Sollia
Hoppsporten økte svært mye i popularitet. Våpenøvelsesforeningene ble anmodet om å arrangere renn, og i løpet av de siste tiårene på 1800-tallet ble hoppsporten nærmest for en folkesport å regne.
I Sollia kom det hoppbakker på nær sagt hvert jorde, iallfall i hver grend: Øvermojordet, Solligardsjordet, Kirkestujordet, Brændjordet, Midt-Kulstadjordet og i Bretningen fra søre delen av bygda. Nordover i Atnbrua skolekrets var det bakker på alle de tre Endengårdene og likeså på begge sider av Vulua ved Vuluvollene. Langt senere ble Langtjønnbakken bygd ut på sørvestsida av Langtjønna. Etter hvor langt inn fra unnarennet at hoppet ble bygd, kunne skihoppere som Birger Modalen, John og Kristian Tangen, Åsmund og John Wollum og Rolf Øvergaard strekke seg 70 meter og mer.
På sørsida av Hamntjønnet var det også en hppbakke. Red. anm.
Ved Atnbrua hadde vi både den store og den vesle Brændbakken, Utibakken og Kolmyrbakken som de viktigste. Etter hvert som biltrafikken økte, ble det bygd en stillasbakke i Svellingdalen til avløsning for den store Brændbakken. I Nesgrenda var det hopping i bakker på både Midt-Nesset og Nordre Nesset.
Hoppski
Mange hoppbakker ble lagt slik at det gikk greit å hoppe 10–15 meter med solide alminnelige all-roundski, den gangen var det mer enn nok. Men med bakker som tålte hopp på 30 meter og mer ble utfordringene større – og etter hvert kom det spesielle hoppski for de heldigste.
Mange hoppbakker ble lagt slik at det gikk greit å hoppe 10–15 meter med solide alminnelige all-roundski, den gangen var det mer enn nok. Men med bakker som tålte hopp på 30 meter og mer ble utfordringene større – og etter hvert kom det spesielle hoppski for de heldigste.
Inga ledet
Skihopp var en populær aktivitet om vinteren, og når det ble arrangert hopprenn deltok det svært mange. De som ikke hoppet selv, var gjerne tilskuere. Det var ikke bare guttene som hoppet, jentene konkurrerte også. Inga Karoline Lien (f 1907) fortalte at hun fikk nye ski av sin bestefar da hun var 10 år gammel og skulle konkurrere i Brændbakken i Øverdalen. Hun ledet etter første omgang, og måtte da slik regelen av den gang være førstemann utfor i andre omgang. Det ble et krafthopp med fall og dermed ingen førsteplass sammenlagt, men guttene og jentene konkurrerte sammen.
Skihopp var en populær aktivitet om vinteren, og når det ble arrangert hopprenn deltok det svært mange. De som ikke hoppet selv, var gjerne tilskuere. Det var ikke bare guttene som hoppet, jentene konkurrerte også. Inga Karoline Lien (f 1907) fortalte at hun fikk nye ski av sin bestefar da hun var 10 år gammel og skulle konkurrere i Brændbakken i Øverdalen. Hun ledet etter første omgang, og måtte da slik regelen av den gang være førstemann utfor i andre omgang. Det ble et krafthopp med fall og dermed ingen førsteplass sammenlagt, men guttene og jentene konkurrerte sammen.
Mye å lære
Gutter lærte mye om skiløping under militærtjenesten, ideene som fulgte med skytterlag og idrettslag, en gryende alminnelig forståelse av hvor bra friluftsliv er for helsen, og ikke minst de mange vågale polarekspedisjonene omkring 1900, gjorde skibruk til nasjonal folkesport.
Gutter lærte mye om skiløping under militærtjenesten, ideene som fulgte med skytterlag og idrettslag, en gryende alminnelig forståelse av hvor bra friluftsliv er for helsen, og ikke minst de mange vågale polarekspedisjonene omkring 1900, gjorde skibruk til nasjonal folkesport.
Landsrenn
Vi kan i dag undre oss over at landsrennene som utover på 1900-tallet samlet opptil 1500 deltakere (og mer?) er historie. Kanskje kom skillet i 1960 da stillaset i den ene Bekkelagsbakken raste sammen under et hopprenn, og mange barn skadet seg med ben- og kragebensbrudd. Etterpå sjekket Oslo kommune bakkene og konkluderte med at de aller fleste måtte rives ̶ uten at det ble bygget nye. Også utover distriktene ble mange hoppbakker etter hvert revet av samme grunn, uten å bli bygd opp igjen. Nå finnes det knapt bilder av dem.
Vi kan i dag undre oss over at landsrennene som utover på 1900-tallet samlet opptil 1500 deltakere (og mer?) er historie. Kanskje kom skillet i 1960 da stillaset i den ene Bekkelagsbakken raste sammen under et hopprenn, og mange barn skadet seg med ben- og kragebensbrudd. Etterpå sjekket Oslo kommune bakkene og konkluderte med at de aller fleste måtte rives ̶ uten at det ble bygget nye. Også utover distriktene ble mange hoppbakker etter hvert revet av samme grunn, uten å bli bygd opp igjen. Nå finnes det knapt bilder av dem.
B.B.
H.S.
H.S.
