Edvin på en onsdag:
Sollia.net fortsetter her en serie om turismen på østsida av Rondane. Den er hentet fra et foredrag som Edvin Finstad holdt under kulturvandringa på fredag under åfjorrets Fossedager

Del 5: Jakt og fangst

Mens det meste av utvikling skjedde i Musvolsetra, ble det mer stille i Bjørnhollia. I perioder lå stedet nærmest øde. Men husene i Bjørnhollia ble også brukt til å huse turister. I 1923 fikk Hanna og Johannes Øien, som startet med bureising i Atndalen, leie setra av Pål Stakston.  Johannes brukte setra i mange år og leide også bort rom til turister. Han var meget interessert i jakt og fangst. Han og Embret på Musvolsetra ble gode venner, og det var et vennskap som varte livet ut.

De ble også gode jaktkamerater og drev med fangst av rype om vinteren. Mye av det de skjøt og fanget, ble nok brukt i turistdriften. Men far fortalte at de av og til solgte ryper de hadde fanget i snare i Geitsida og i Vassbulia. Det var en måte å skaffe seg kontanter på i de vanskelige tidene.

 

Utover i 1930- og 40 åra ble Bjørnhollia sterkt utviklet som turistbedrift. I 1944 var det 713 besøkende og 707 overnattinger, og i 1945 kom 608 besøkende og 578 overnattinger. Det ble bygget farbare veier dit, og bru over Myldinga kom i 1946. stedet ble det store på østsida av Rondane. I 1948 sto det store nye huset i Bjørnhollia ferdig. Det ble tømret av tømmermenn fra Sollia. Den Norske Turistforening kjøpte stedet i 1941, og tre generasjoner av familien Øyen var vertskap helt til noen år siden, i 1999. Samtidig som Bjørnhollia ble bygget ut, gikk turisttrafikken på Musvolsetra tilbake. Gedine og Pål Stakston hadde ingen barn, og trafikken tok slutt flere år før Pål Stakston døde i 1943.

Link til egen artikkel om Bjørnhollia

H.S.