Edvin på en onsdag:
Sollia.net innleder her en serie om utviklingen av turismen på sørøstsida av Rondane med speiell vekt på Musvolsetra.
Den er hentet fra et foredrag som Edvin Finstad  (bildet) holdt under kulturvandringa på fredag under fjorårets Fossedager og inneholder seks deler som kommer hver onsdag framover.
Innledningen sto i går - les den her.

Del 1: Trygghet og frihet

 «I Østerdalen, der er en bygd. Innunder Rondane den ligger trygg.» Allerede i andre linja i Kathinka Helgesens sang til Sollia kommer Rondane, og den trygghet som finnes der, inn.
Aasmund Olavson Vinje slutter andre vers i sin vakre sang om Rondane slik: «Eg finner vel eit hus som vil meg hysa, når soli heim til natti vil meg lysa.»
Jacob Breda Bull skriver: «Innerst i øst der hvor Kjølgrensen går, tett i mot rikenes rygg. Der Tronfjell og Sølen som høgvarder står, og Rodanerekken sin kjemperygg slår, renner Noriges livåre trygg.» Og i et annet vers: «Skogen har rikdom, elven har sang, frihet blant fjellene bor. Og fikk du ditt liv i den dalen en gang, og lekte som barn på den solfagre vang, du glemmer det aldri på jord.»

Hvor jeg vil med all denne lokale poesien?
Jo, jeg vil prøve å gi dere et bilde av Rondane som et trygt fjell, som også gir stor følelse av frihet. Særlig vi som bor på sørsiden og østsiden av dette fantastiske fjellmassivet, ser et rolig og vakkert fjell. Du hører nesten aldri om ulykker eller andre dramatiske hendelser i vårt Rondane.
Du har et bilde i hodet, selv når du er langt borte, av et vakkert fjellmassiv med en nydelig forgrunn.
Det er sikkert tatt millioner av bilder fra Sjølisetra og fra bakkene ned mot Atnsjømyrene. Du ser dem i alle slags brosjyrer, i filmer og i reklame, på plate og bokomslag.
Det er motivet i vårt nasjonalmaleri, og det er kjent over hele verden. Sollia-nett bruker det på sin forside, Stor-Elvdal kommune på sin. Sjokoladelåven, som vi skal besøke senere i dag, bruker også dette bildet som for en stor del er malt på Nordre Nesset.




Og når vi står her i tunet på Sør-Nesset og ser motivet, så står vi i Sollia. Men det vi ser er Fron og Sel og Folldal. Men Rondane er vårt felles eie, og da er det vel ikke så farlig. Både fylkesgrenser og kommunegrenser er i støpeskjea. Kanskje vi får en snipp av Rondane også?

Jeg vil si noen ord til om frihet.
Alle som har gått på ei fjellvidde under en høy himmel, på ski i mars, eller på bena i august, har kjent denne enorme følelsen av frihet og glede. Jeg unner alle å kjenne denne gleden. Det var sikkert denne følelsen av frihet, glede og mestring som førte de første turistene til Rondane. Men jegere, fiskere og bygdefolk med krøtter hadde brukt fjellet før, og tråkket de første stiene. Jakt og fiske og bruk av Rondane er noe av det vi skal snakke om i dag.