Edvin på en onsdag - del 2/5
Sollia.net presenterer her en ny serie Edvin på en onsdag der vi har fått tillatelse til å gjengi hans meget tankevekkende orientering om bureising. Denne holdt Edvin Finstad  i starten av bureisingsvandringa i Ytterdalen på fredag formiddag under Fossedagene 2019
Del 1: Innledninge finner du her



Om bureising - Del 2: Et slit

Det var et slit å være bureiser. Hele familien måtte ta et tak i det daglige arbeidet.

Jeg synes Alf Prøysen har sagt dette meget godt i sangen Du skal få en dag i mårå, der et av versene går slik: Men nå er gutten vaksen, og han slit som folk gjør flest, med småbruk oppi Åsmarken, der kjerringa er hest. Han syns det blir for lite gjort, og strever jevnt og trutt -

Det var hardt og tungt arbeid over lang tid som ga resultater for bureiserne. Med de arbeidsredskapene de hadde, var det en kjempeprestasjon å dyrke opp noen få mål i løpet av en sommer. Det aller meste måtte gjøres med håndkraft, og det var bare noen få bruk som hadde hest. Det aller verste var å få bort stubbene og all stor stein. I enkelte bureiserfelt var det rikelig med stein. Store steinrøyser i nedkant av jordene kan dere se ennå i dag. Du kunne kjenne sur røyk fra treavfall som ble brent store deler av sommeren på bureiserfeltene.

Nå er det å dyrke opp ny jord blitt rent maskinarbeid med store maskiner. Se bare på de nye jordene som har kommet ved Atnbrua og sørover langs Atna, på Bjøråneset, og langs riksvei 3 sør for Atna. Flater på over 100 mål blir gjort klare på en sommer. Målet for bureiserne på 20- og 30-tallet var å få til et jorde som kunne fø fire-fem kyr, noen smådyr og kanskje en gris. De fleste bureisingsbrukene i Sollia ble på 20 – 30 mål, noen litt større. Flere måtte ta utslåtter i bruk for å berge vinterforet, og det var helt vanlig å lauve om sommeren og ta måså om høsten.

Men en bureiserfamilie måtte gjøre mye mer enn å bryte opp jord. Det skulle bygges hus både for folk og dyr, gjerder måtte bygges og flyttes etterhvert som bruket ble større. Å bygge opp en liten gard var et jevnt og hardt arbeid som tok mange år. De fleste som startet med bureising var driftige og selvhjulpne folk, som prøvde å gjøre så mye som mulig uten leid hjelp. Penger var konstant mangelvare.

E.F.