Edvin på en onsdag:

Mogrenda og skogbruket: klasseforskjeller

Fortalt på Fossedagene 2017
av Edvin Finstad
- her avbildet med sitt oldebarn Edvin

Klasseforskjeller

Det var store klasseforskjeller i skogbruket, og disse varte til langt ut på 1900-tallet. Det var utenkelig at en skogsarbeider selv kunne registrere hvor mye han hadde hogget. Og skogeieren hadde stor makt i forhandlingene om akkorder og vanskelighetstillegg. Forholdene var helt sikkert ikke verre i Sollia enn andre steder. Nord i bygda var det flere gardsskogeiere som selv var med ute i skogen. Det ble litt annerledes her på Mogrenda, hvor skogeierne satt litt lenger unna. Jeg var selv med et par vintre og hogg tømmer. Det var i statsallmenningen i området ved Småtjernsetra. Der kom P.P.Kulstad hver annen uke og reknet tømmeret vårt. Jeg syntes han var nøye. Og hvis det hadde snødd siden sist, var det jeg som hogger som måtte tråkke opp spor til han og koste snøen bort så han fikk målt tømmeret. Jeg fikk ikke produsert noe det skiftet, og fikk heller ingen betaling. Det var for øvrig denne vinteren, i 1957-58, at vi fikk de første Jobu Junior-sagene inn i Sollia-skogene. I forhold til Tiger-svansen var de helt suverene å felle og kappe med. Men det gikk mange år før det ble utviklet sager som det gikk an å kviste med.

Og apropos utvikling. Det var her på Mogrenda at de gjorde de første forsøk med maskinell transport i skogen. Teknisk interesserte ungdommer utviklet et miljø knyttet til smia på Storbekkmoen. De fikk laget en beltetraktor som trakk tømmerdoningen, og prøvde den på flatene mot Mokjølen. Mathiesen-selskapet var også opptatt av mekanisering i skogen, og prøvde med flere typer maskiner i skogene sine utover på 1960- og 70 tallet. Så lenge transporten ut av distriktet skjedde med fløtning, måtte det meste av skogsarbeidet gjøres om vinteren, og barking var  desidert den tyngste jobben for tømmerhoggerne. Fløtinga i Atna tok slutt i 1973, og da måtte et nytt transportapparat bygges opp.

H.S.