Edvin på en onsdag:

Mogrenda og skogbruket: industri

Fortalt på Fossedagene 2017
av Edvin Finstad
- her avbildet med sitt oldebarn Edvin

Industri.

Før i tida var det jo slik at tømmeret ble fraktet ut av bygda med vårflommen og industrien lå ved kysten. Men etter hvert fikk jo også distriktene der tømmeret vokste, litt kontakt med industrien. Ved og bygningsvirke har vært hentet ut fra skogen i hundrevis av år, og det har vært flere sagbruk i bygda. Her på Mogrenda kan dere se restene av et sagbruk ved Storbekken, like ovenfor brua ved Storbekkmoen.

Det første jeg husker av lokal industri, var tre-fire karer som satt og kuttet knott i veikanten her på Mogrenda. Dette var nok i 1944 eller 45, og knotten skulle brukes til generatorene på de få bilene som fantes her. Tømmeret var skåret i skiver på 4-5 centimeter, og disse skivene ble lagt på hoggstabber og kuttet opp i småbiter med øks. Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror at det fantes en vedkappemotor med generator her. Kanskje var det dette verket som hadde saget opp skivene. På Atna var det større behov for knott, og der ble det bygget opp en hel knottfabrikk under krigen

Men den første virkelige industrien basert på trevirke i Sollia kom med Sollitangen Industrier AS. Leif Tangen, en  kar med slekt på Mogrenda, hadde bygd opp en trevarebedrift på Tyristrand nær Hønefoss. Han sto bak oppbyggingen av bedriften som kom på moen der den tidligere idrettsplassen lå. Hadde det ikke vært for all skogen, så ser dere fabrikken her fra tunet. Bedriften lagde møbelplater, og kom i gang i 1973. Nå ble mange av skogsarbeiderne på Mogrenda fabrikkarbeidere. Det var mer enn ti ansatte de første travle årene. Noen få kvinner fikk også jobb på fabrikken. Det var uvanlig i den tida. Jeg husker vi lagde reportasje i avisa da den første kvinne fikk jobb på Øvergaard Bruk på Koppang. Nå har Moelven Østerdalsbruket en kvinne som leder.

Sollitangen Industrier AS het bare fabrikken på folkemunne, og den betød nok mye for samfunnet her. Den fikk vanskeligheter etter hvert, og det ble slutt med møbelplater på 1990-tallet. De som gikk inn med aksjekapital ved starten, ble neppe rike. Men det var kjærkomne jobber i ei tid da mekaniske løsninger overtok de fleste jobbene i skogen. Husene står der, og det er fortsatt trebasert virksomhet i dem.

Et spesielt forhold med fabrikken i Sollitangen er at det er svømmebasseng der. Det er ikke så veldig god grunnvannforsyning til dette området, og da fabrikken ble bygget, ble dert bestemt at det skulle bygges et basseng. Det fikk to funksjoner. Både som bad for grenda og som brannsikring av fabrikken. Badet ble mye brukt og var til stor glede. Flere av dere husker nok badeturer dit. I en periode brukte også skolen bassenget til svømmeopplæring.

H.S.