Edvin på en onsdag:

Mogrenda og skogbruket: hogge tømmer

Fortalt på Fossedagene 2017
av Edvin Finstad
- her avbildet med sitt oldebarn Edvin

Hogge tømmer

Folketallet steg utover på 1800 tallet. Overbefolkning, frost og nødstider gjorde sitt til at utvandringen til Målselv og Amerika skjøt fart. Jeg vet ikke eksakt folketallet på Mogrenda rundt år 1900. Kanskje var de så mange som 200 fordelt på et par litt større gårder og et tjuetalls småbruk og plasser. Det var umulig å holde liv i så mange bare med et jordbruk i et marginalt område. Mange dro nordover og vestover, og de som ble igjen måtte til skogs og hogge tømmer. Hogst, kjøring og fløting ga inntekt til småbrukene. Alt tømmer måtte fløtes ut av distriktet. Dermed ble skogsarbeidet vinterarbeid. Et hardt slit i snø og kulde med bare håndsredskap.

Jeg kan huske tilbake til 1945. Da var det fortsatt slik at alle voksne mannfolk var i skogen. Her på Mohaugen var bestefaren min, Edvard, tømmerkjører med to hester. Mine to onkler, Embret og Hans, hogg tømmer. Slik var det også på de aller fleste nabobrukene. Det var koner og voksne døtre som holdt styr på unger og dyr hjemme. Ofte lå skogsarbeiderne i koia fra mandag til lørdag.  Litt avhengig av transportveiene var det slik at en tømmerkjører kunne rekke å ta unna for 4 -5 hoggere. De måtte passe på å lunne mest mulig tømmer mellom snøfallene. Når sola begynte å ta godt utover vinteren, måtte tømmeret kjøres ned til elva og floes opp der for opptørking. Jeg mener å huske at de fleste på Mogrenda fikk arbeid i nærheten, men noen måtte også reise langt. Det var tømmerhoggere fra Mogrenda som hogg tømmer i Namdalen et par vintre. Men det kom også tømmerhoggere fra andre distrikter hit. For unge mannfolk var det kanskje litt eventyrlyst med i spillet ved valg av arbeidsplass. De store skogeierne, slik som Mathiesen og Sødring, hadde også en fast stamme av arbeidsfolk.

H.S.