Edvin Finstad: Oppvekst i Søre Finstad
- Småtjernsetra

Nordre Finstad, Søre Finstad og Setra hadde seter på Småtjørnsetra. De andre setrene på denne vollen var Eggesetra (Bortpåegga), Solligardssetra, Kirkestusetra og Ingridstusetra. Det var to store hytter: Familien Nielsen sin på vår voll, og familien Kilde fra Rena sin like ovenfor setervollen. Vi lå på setra hver sommer så lenge jeg bodde hjemme. Det var mange unger og mye liv på setra, og vi hadde nok mer fri om sommeren enn ellers i året. Vi lekte mye, og vi var ofte på Finnsjøen for å bade og fiske. Vi lærte å svømme der. Jeg husker bare godvær og godt badevann. Men jeg har vært på Finnsjøen noen få ganger senere, og da føltes vannet mye kaldere.

Nielsens tre jenter, Karen, Anne-Sofie (Bebe) og Helga var i tenårene da jeg var smågutt. De var på setra hvert år, og vi ble etterhvert meget godt kjent med dem. De hadde også en storebror, Jack, som var på setra noen ganger. Han har bodd hele sitt liv i Sveits, men har hatt god kontakt med Sollia. Senest for et par uker siden var han her, godt over 90 år.

Jentene hos Nielsen fikk besøk av sine venner og kanskje noen kjærester også, og det ble riktig folksomt på setra. Vi lærte mye av ungdommene fra byen, men erfarte også at det var meget stor forskjell på levemåte og tankesett.

Vi var med dem på mange turer, og vi var med å sette opp enkle teater- og skuespill. Fru Nielsen, som også het Anne Sofie, var meget kulturinteressert. Broren hennes, Hans Troye, var også på setra. Han var industrimann og ledet en kjemisk fabrikk. Der lagde de blant annet Ha-Tro hopplakk. Jeg hadde den under hoppskia mine i mange år, og drømte om å bli storhopper.

Men setersomrene tok slutt. Vi pleide å være på setra til de siste dagene av august. Da hadde skolen begynt, og vi måtte løpe fra setra og ned til Søre Finstad for å ta skoledrosja. Tre kilometer ned om morgenen, og tre kilometer opp igjen om ettermiddagen. Det begynte bli tidlig mørkt. Det var også en annen litt nifs sak i mørke høstkvelder. Kyrne hadde lett for å reke etter sopp, og kom ikke hjem til kvelds. Jeg måtte ut og lete, og de var ofte sørpå åsen, i retning Styggberget. Det ble en tung og nifs tur hjem til setra. Men dyra ga en viss trygghet.

E.F.