Edvin Finstad : Oppvekst i Søre Finstad
- skoletida

Jeg begynte på skolen det året krigen sluttet i Norge. Det var bortimot veiløst mellom Finstad og Atnbrua, og de tre første årene bodde jeg på internat på skolen. Far kjørte oss til skolen med hest mandag morgen, og hentet oss lørdag ettermiddag. Så ei uke fri, før det var ny tørn. Den uka småskolen hadde fri, gikk storskolen, 4 til 7. klasse. Da jeg begynte i småskolen,  mener jeg det var tre eller fire fra Finstadgrenda som bodde på internatet, det var fire fra Wollum/Enden, og det var tre eller kanskje fire fra Nessgrenda.

Vi var fordelt på tre rom i andre etasje i skolebygningen. Det er den tømmerbygningen som står rett opp for Jo sin gard, Amperhaugen. Det var vedfyring,og jeg minnes rommene som kalde og trekkfulle. Vi fikk middag på internatet i et rom nede. Vi fikk nok litt hjelp til tørrmaten også, men den hadde vi med hjemmefra. Hun som styrte internatet, het Margit Storrusten. Jeg husker ingen andre, men hun måtte nok hatt litt hjelp. Maten ble oppbevart i vanlige skap, og kokt og varmet på en stor komfyr. Mjølka hjemmefra ble sur først i uka. Min søster Kari, som fikk ett år på internatet, har aldri drukket melk siden.

Noen var litt redde om natta og gråt litt, en gikk i søvne, og noen måtte tisse. Vi hadde potter under senga, men kjekke gutter skal gå ut og tisse. Det var iskaldt og stappmørkt i gangen, og som vanlig lå utedoen i utkanten av skolegården, helt opp mot grinda til Marit Øvergaard Erichsen. Hun gjorde for øvrig en kjempejobb under krigen.

Nei, jeg har mest triste minner fra internatet, enda jeg er temmelig sikker på at alle gjorde så godt de kunne for at vi skulle ha det bra. Kanskje var det fordi jeg ikke var helt i form. Jeg hadde lett for å bli forkjølet og hoste, og jeg hostet hele vinteren i første klasse. Ihvertfall føltes det slik. Vi lekte ute i snøen så lenge det var lyst, og klær og sko var ofte våte da vi kom inn. De ble hengt bak ovnen på rommet, men de var ofte våte da vi tok dem på igjen om natta eller morgenen. Vi hadde nesten ikke klær til skift, og ett par sko.

Men det var klart vi hadde det moro også, med så mange unger samlet. Jentene og guttene hadde stadig noen spillopper på gang.

Men fra skolestua har jeg mest bare gode minner. Jeg hadde «lett for det» som vi sa den gang. Skolefagene gikk greit, og jeg leste mye og sang mye. Vi var tre klasser i samme rom i småskolen, og fire i storskolen. Jeg tror det var mellom 15 og 20 elever i rommet. Vi hadde ett vanlig klassrom og en sløydsal. Vi hadde snekkerskole en periode om våren, og jentene hadde syskole. Blekkflaska og tranflaska sto på ei hylle ved ovnen, for ikke å fryse i stykker.

En ung kar fra Løten,  Anders Odd Fossum, kom til Atnbrua som lærer. Han ble vi fort glad i, og jeg tror han var meget dyktig. Han fant kjæreste i Sollia, han bosatte seg der og var aktiv både som lærer, i idretten og i samfunnslivet.

Vi hadde sju års skole, og så fikk vi tilbud om framhaldsskole. Den var på Atna. Jeg bodde hos bestefar Edvard på Mohaugen den vinteren jeg gikk på framhaldsskole. Etterpå gikk jeg på Statsrealskolen på Tynset og bodde på hybel der. Jeg skulle gjerne gått på landsgymnasiet på Eidsvoll, men vi hadde ikke råd. Jeg tok noen private studier, og jobbet i skogen før jeg tok befalskole. Etter befalskolen fikk jeg tilbud om jobb i det militære og tilbud om skoleplass på Evenstad. Men det ble til at jeg valgte å starte som journalistlærling i Hamar Arbeiderblad. Det var i 1960. Da hadde jeg også fått kjæreste, og henne har jeg ennå.

E.F.