Edvin Finstad: Alle måtte hjelpe til

Publisert 16.11.2016 07:00

Edvin Finstad: Oppvekst i Søre Finstad
- alle måtte hjelpe til.

Ungene i Finstadgrenda fikk lære seg arbeidslivet tidlig. Alle måtte hjelpe til med det de klarte. Både i det daglige stellet av hus og dyr, og i onnene. Kanskje ble det enda mer arbeid på jentene. Det var klare kjønnsroller. Vask og klær og matstell var jentegreie, arbeidet ute var mer for guttene. Men jeg lærte å melke, og jeg var med i stell av dyra. Vi hadde forholdsvis mye dyr. 5-6 kyr, et par ungdyr, kalver, noen sauer og gris. Vi hadde ingen okse, og jeg har leid kyr som måtte til okse for å pares.  Ofte var det flere som eide okse sammen. Og den vi  hadde var på  Grytmoen og i Grytstua. Jeg har båret grisunger til setra i juni. Den var de små, og jobben var lett. Men å få den samme grisen hjem fra setra i slutten av august var ikke like greit. Det kunne ta hele dagen, hvis grisen var av det vrange slaget.

Og så hadde vi hest. Først en som het Blakken, og så Trond. Far hentet ham på Stavsmartn da han var to år, og de gikk hele veien hjem til Sollia. Han ble etterhvert min hest, og jeg kjørte virkelig mye som unge og ungdom. Ved og måså fra Vesledalen, løvkjerver fra et felt mellom Finstad og Setra, og masse kjøring av møkk om våren og høy på jordet om sommeren. I høyonna kjørte jeg sleprive, og fikk også prøve meg med slåmaskin og plog. Jeg likte å jobbe sammen med hesten, og den kjente oss godt. I kalde perioder om vinteren ble det såpass kaldt i stallen at Trond fikk flytte inn i fjøset. Der var det litt lunere. Det var en åre i fjøset, og jeg mener den ble brukt til å koke grismat og sørpe. Men brannfaren måtte være overhengende. I låven måtte vi finne fram i mørke, eller det hang ei fjøslykt i døråpningen.

Det var helt nødvendig at ungene var med på gardsarbeidet. Penger var mangelvare hele tida, og sett med dagens øye var det nok betydelig fattigdom i grenda. Det var helt vanlig å arve klær, sy om og bruke dem til de var totalt utslitt. Det samme med sko. Oftest hadde vi ett par utesko og kanskje ett par innesko. Vi var alltid ute etter å tjene noen kroner. Jeg kjøpte julekort fra et forlag og solgte dem videre noen få øre dyrere. Vi drev med  bærplukking og konglessanking,  og da Svein Øvergaard flyttet til Sollia og begynte med eksportmose, var det flere av oss som prøvde med moseplukking. Vi plukka rå mose i helkasser vår og høst, og det var tungt å få dem fram til bilvei. Om sommeren plukka vi i halvkasser som vi måtte tørke. Vi tjente mange kroner på moseplukking. I gode multeår plukket vi multe både i Finnsjøfjellet og på Farbrorsmyrene. Vi sendte bæra i åttinger til byen.

E.F.