Dagny på en onsdag - del 4/5
Sollia.net presenterer her en serie Dagny på en onsdag der vi har fått tillatelse til å gjengi Dagny Voll f. Haugland sin orientering om bureisingsbruket Haugland. Denne holdt Dagny under bureisingsvandringa i Ytterdalen på fredag formiddag under Fossedagene 2019.
Del 1: Om bureiserne Dagnyog Olaf Knutson - les her
Del 2: Om arbeidet som bureisere - les her
Del 3: Bestemor og bestefar - les her

Om bureisingsbruket Haugland: Andre generasjon på Haugland

Annen generasjon på bureisingsbruket var min far Knut – som i likhet med broren Arne tok etternavnet Haugland. Han gikk i 1938 Glåmdal Småbruksskole på Kongsvinger, og var senere gardskar der i 3 år. Far var særlig interessert i grønnsakdyrking. Nøyaktige opptegnelser i gardsdagboka fra 1941-42 viser at han hadde et allsidig utvalg av grønnsaker og flere sorter poteter på Haugland. Dette drev han med i flere år, og notater viser at han hadde kunder såvel langveisfra som innabygds. Leveransene var ofte store, men fortjenesten liten. Far drev med forskjellig gardsarbeide på Haugland. Han plantet en stor bærhage, anla staudebed og plantet rogn og bjørk i tunet. Rabarbraen var plantet før, og den vokste frodig og gikk som en allé fra de store portstolpene og opp på garden.

Mor - Magna Skylstad, f. 1921, var fra Norangsdalen på Sunnmøre. De giftet seg i 1948 og fikk etterhvert fire barn: Dagny f. 1949, Marit f. 1951, Jorunn f. 1957 og Knut Olav f. 1959.

Som unger fikk vi tidlig våre faste plikter på garden og måtte hjelpe til i det daglige – noe vi sikkert bare hadde godt av.

Far overtok i 1950 eiendommen Dalbakken etter sin onkel Martinus og begynte med sau.

«Nystua» på Haugland som egentlig var tenkt som føderådsstue, ble oppført i 1952-53. Der bodde «ungfolket» - mor, far og vi unga.

Uthuset på Haugland ble påbygd og utvidet i 1960.

Etter at bygda fikk strøm, ble mange oppgaver lettere både i hus og fjøs.

Da bestefar døde i 1962, overtok mor og far bureisingsbruket Haugland. Fra 1960 hadde de leid fjøset, låven og jorda i Solligarden. I en periode hadde de tre fjøs å stelle: Ku på Haugland, sau og høner på Dalbakken og sau på Solligarden.

Manuelt arbeid i jordbruket ble etter hvert erstattet av mer moderne maskiner – på denne tida f.eks. en Agria tohjuls slåmaskin og en AEBI bakketraktor som tok seg trygt fram i bratta.

Far var aktivt med i organisasjonsarbeide - spesielt i jordbruket. Han var med og stiftet Sollia sau- og geitalslag og var i noen år leder i Hedmark sau- og geitalslag. Han var styreleder i Koppang meieri, og hadde også verv i Hed-Opp slakterier. De mange verv medførte en del reisevirksomhet, og da var det mor som fikk ansvaret for alt heme.

Et eksempel på kvinnfolkas viktige – og slitsomme - stilling på bruket: I slåttonna var de med på jordet, sørget for alle måltider - og vasket opp mens mannfolka kvilte… Når det gjelder det siste punktet ble det etter hvert innført likestilling.

Mor var flink og interessert i handarbeid, og i tillegg til alt annet hun hadde å gjøre, strikket hun utallige gensere, jakker, sokker og votter. For å holde kontakten med familie rundt om i landet, var hun en ivrig brevskriver. Om høsten var hun jevnlig å treffe i bærskogen. Ellers var hun medlem i sanitetsforeningen, og hun var i flere år leder for Sollien Sanitetsforening. Og om hun ikke hadde fast arbeid utenom gardsarbeidet, sto hun ganske sikkert for sin del av inntektene på bruket.

J.R.V.