Dagny på en onsdag - del 3/5
Sollia.net presenterer her en serie Dagny på en onsdag der vi har fått tillatelse til å gjengi Dagny Voll f. Haugland sin orientering om bureisingsbruket Haugland. Denne holdt Dagny under bureisingsvandringa i Ytterdalen på fredag formiddag under Fossedagene 2019.
Del 1: Om bureiserne Dagny og Olaf Knutson - les her
Del 2: Om arbeidet som bureisere - les her

Om bureisingsbruket Haugland: Bestemor og bestefar

Bestefars bakgrunn som underoffiser gjorde at han hadde et sterkt samfunnsengasjement, og han ble allerede i 1911 valgt inn i kommunestyret. Han var ordfører i Sollia fra 1917 og sammenhengende i 24 år. Han hadde i den forbindelse mange både kommunale og andre verv, og var bl.a. i mange år med i styret for Koppang meieri.

Han leste mye - både aviser og bøker, og skaffet seg gjennom åra ei rikholdig boksamling. Han likte å prate med folk, og når han var ute og kjørte, hendte det nok at hesten måtte vente tålmodig når han møtte noen. Jeg husker godt at han satt på sleden og sang «Calle Schewens vals».

Bestemor var ei god og trofast støtte for ham i gardsarbeidet - ved siden av sine mange andre krevende gjøremål.

Hun hadde to års utdanning fra Den kvinnelige industriskole i Oslo. Deretter arbeidet hun noen år som handarbeidslærer ved Sophies Minde.

Å kunne spinne, veve og sy kom godt med på et bureisingsbruk. Hun vevde og sydde alt som trengtes til huset og til familiens daglige behov. En kan tenke seg at bare klesvasken medførte mye og slitsomt arbeid.

Bestemor var spesielt glad i – og flink til – å veve, og hadde flere vevkurs i Sollia. Hun var aktiv i arbeidet for å få organisert omsetningen av husflidsprodukter. Hun var dessuten forretningsfører i Sollia trygdekasse i 42 år fram til hun nådde aldersgrensen på 70 år. Men sjøl etter så mange år i tjenesten fikk hun ingen pensjon, da stillingen ble vurdert som en «bistilling» med så lita lønn at den ikke var pensjonsgivende.

Som husmor var det hennes oppgave å sørge for det daglige matstellet på garden. I tillegg kom flatbrødbaking, tillaging av mjølkeprodukter, å stelle opp att og ta vare på alt ved slaktinga, og sørge for oppbevaring av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Hermetisering var en vanlig oppbevaringsmåte. All koking og steking foregikk på en vedfyrt komfyr.

Elektrisk strøm kom nemlig ikke til Sollia før i 1957-58. Det går en historie om bureiseren på Haugland i denne forbindelse. Elektrikerne var i gang med opplegg av ledninger i uthuset, og det viste seg å bli et langt strekk for å komme fram til utedoen på hjørnet av låven. De mente dette ble dyrt, men da sa bestefar «at lys på do det skulle han ha sjøl om det skulle koste ham én million kroner». Og lys ble det!

Av lagsvirksomhet var Sollia Bondekvinnelag det som lå bestemors hjerte nærmest. Ellers fortalte hun ofte fra sin barndom i Drangedal, og leste mye høgt for oss barnebarna. I 1965 skrev hun «Minneoppgåve for eldre» der hun fortalte utførlig om sitt liv. Bestemor var en god brevskriver – hyggelig og nødvendig for å holde kontakten med slekt og venner.

Både bestemor og bestefar gikk ofte i kirken når det var gudstjeneste, og de var i det hele tatt svært sosiale – på hver sin måte. Bestefar var glad i å danse, og sjøl etter at han var kommet godt opp i årene, dresset han seg opp, snurret de flotte bartene og gikk på dans.

Bestefar fikk i sin tid satt opp en runestein i gardstunet med følgende inskripsjon: «Bonde Olav Knutson ryddet Haugland og reiste denne stein».

Sjøl om det var mye arbeid og slit, hadde nok bureiseren stor glede av å skape seg en arbeidsplass, et hjem og en eiendom som skulle gå videre til hans etterkommere.

D.R.V.