Dagny på en onsdag - del 2/5
Sollia.net presenterer her en serie Dagny på en onsdag der vi har fått tillatelse til å gjengi Dagny Voll f. Haugland sin orientering om bureisingsbruket Haugland. Denne holdt Dagny under bureisingsvandringa i Ytterdalen på fredag formiddag under Fossedagene 2019.
Del 1: Om bureiseren Olaf Knutson - les her

Om bureisingsbruket Haugland: Bureisingsarbeidet

Som bureisere i fjellbygda 750 m.o.h. ble det mye arbeid og slit. En kan vel knapt tenke seg hvor tungt bureisningsarbeidet var med de hjelpemidlene som fantes. Stubbebryter var den beste redskapen i den tida – både til stein og trerøtter. Tusenvis av lass med stein ble kjørt vekk og lagt i røyser eller steingjerder - etter hvert ble det mange av dem på Haugland.  Myrlendt som det var, ble det spesielt mye grøfting - «kilometervis» med grøfter, som bestefar sjøl sa.

Finansieringa av bureisinga skjedde gjennom lån i Arbeiderbruk- og boligbanken, og for pengene bygde de våningshus og uthus. Noe økonomisk hjelp fikk de nok også den første tida gjennom lån fra svigerfar Olav Haugland i Drangedal.

Byggearbeidet ble forsinket da 1. verdenskrig kom i 1914. Våningshus og stabbur ble bygd i 1915. I åra 1916-17 var bestefar på nøytralitetsvakt, og låve og fjøs ble først bygd i 1918. Da fikk de sin første ku og kvige på båsen.

Som et eksempel på datidas kostnader, kan det nevnes at i mai 1917 ble det innkjøpt fra Maths Pedersen på Hamar 1 stk. 2-hesters plog med hjul og kniv – den kostet 38 kr.

Jorda var arbeidssam å dyrke, men ga gode grasavlinger. Etter hvert ble driftsmåten noe forandret, det ble dyrket mer rotvekster og lagt mye silo. Hvete og bygg til eget bruk ble også dyrket. Garden vokste jevnt og trutt, og et nytt jordstykke ble oppdyrket nesten hvert år.

For å få mest mulig inntekter fra jordbruket, hadde de så stor besetning som mulig, og noe høy ble derfor innkjøpt. Om høsten var det vanlig å ta måså i fjellet - den ble kjørt hematt på vinterføre. Det var et godt tilskudd til annen foring..

I 1916 søkte de Sollien Telefonselskap om å få telefon. De fikk da et såkalt «mellomstasjonsapparat» mot å betale halve kostnaden for linja mellom Solligarden og sentralen i Øverdalen.

Som vanlig var på denne tida måtte unga lære seg til å arbeide og være med på det de klarte på garden fra de var ganske små – noe som også var til god hjelp. Datteren Magnhild var spesielt glad i dyr, og hjalp til mye i fjøset i oppveksten. Om sommeren var hun budeie på Gammelsetra, og hadde ansvar for buskapen både fra Haugland og Dalbakken.

Økonomien var stram på et bureisingsbruk og de prøvde på alle måter å skaffe seg ekstra inntekter.  Skysstasjon var det på garden fra 1925-1933, da ordningen med skysstasjoner ble nedlagt. I mange år tok de også imot ferierende gjester og folk på gjennomreise. Fremmedboka viser at mange kjente personer har overnattet på Haugland.

Bestefar var hesteinteressert og hadde som regel èn eller to hester. Det var da også nødvendig i den tida de hadde skysstasjon.

I 1937 ble det bygd ny og større låve og fjøs.

I begynnelsen av 1940-tallet var størrelsen på buskapen på Haugland: 1 hest, 7 Telemarkskyr, 3 sauer og et par kalver.

For sitt «fremragende arbeid med jorda» fikk bestefar honnør i form av diplom fra Niels Ulrik Stangs legat i 1934 og fra Ny Jord i 1944.

D.R.V.