Bildet:

I Solligården stod det en bakerovn som leverte surdeigshevet brød til skogsarbeiderne under stordriftene på slutten av 1800-talet. Før jernkomfyrene kom på markedet trengtes en murt bakerovn for å bake brød, mens det vanligste kornproduktet var takkestekt flatbrød og lefse 

Byggmjølsgrøt – vassgrøt

Nå som tjuendedag jul er passert, og det er tid for hverdagsliv igjen, kan det være en tanke å gjeninnføre en matrett som alle godt voksne har spist i yngre år. Det er byggmjølsgrøt, bedre kjent som vassgrøt.

Kornet var vikig
Kornet eller grøden var en viktig komponent i det gamle kostholdet i Sollia. I søre delen av bygda var det stort sett mulig å få modent korn hvert år. Der var det tidlig vår i solhellingene, godt jordsmonn, solrike og varme sommerdager, og senere på høsten enn nord i bygda inntraff det kuldenetter. Forholdene nordover, langs Vulua og ved Atnbrua og på Svartodden – neset i Atnsjøen – var berggrunnen mager, jordsmonnet tyngre og kaldere, og kulda rant ikke så villig unna bakke som sør i bygda. Dog kunne nærheten til det varme vannet i Setningssjøen og Atnsjøen med skodde over åkrene, berge kornet mange høstnetter. Røklegging av åkrene likeså.

Grenser
Hovederfaringen var at frosten satte grenser for kornhøsten. Likevel prøvde de seg, om og om igjen, bøndene nordover bygda slik forbildene lenger sør gjorde: de gikk med såløpen når jorda var bekvem. Det var den innpå to uker senere nordover, sammenlignet med ”Gosen” sør i bygda.

Navn
Vi har flere bekker som heter Kvernbekken, fra Ytterdalen til Nesgrenda, vi har Kvennveta og Kvennhustrøa, Åkerbakken og Åkeren – og sikkert flere lokale navn innagjerdes eller i tilknytning til utøvd bruk. Vollgardene brukte vasskraften i Vulua, Snødølvollene hadde kvern i Snødøla og Storbekkmoen øvre og nedre mol korn ved Storbekken. Kverna i fossen ved Atnbrua var i bruk hele vinteren om det trengtes, ikke minst med leiemaling av kornvarer som skulle til provianthusene på Røros og Folldal.

Bygg met brukt
Bygg, havre og i mindre grad rug var vel de kornsortene som helst ble prøvd, med bygg som det sikreste ved siden av blandkorn av bygg og havre som nevnes i de fleste sammenhengene der korndyrkingen bringes på bane.

Vassgrøt
Den retten som alle solliværinger trolig har spist oftest og over lengst tidsrom, er vassgrøten. Den ble laget av vann, gjerne en klype eller to med salt og grovmalt byggmjøl.

Koking
Oppskriften er enkel: vann og salt kokes opp, byggmjølet, helst siktet for å unngå klumper, ble drysset over gryta mens man med tørua (tvaren) rørte godt. Når grøten var passe tjukk, fikk den småkoke i et par langvisertimer – ti minutter.

Tilbehør
Normalt ble grøten spist uten annet til enn surmjølk,  tjukkmjølk eller skummet mjølk. Noen brukte myse eller saup. Litt ekstra snadder kunne være en skive med brunost over grøten – eller en skje med sirup. Når man riktig slo seg løs ved kveldvorden, kom det sukker og kanel på bordet, ja, kanskje smør til et smørøye også. Kan saligheten være nærmere?

Oppskriften og ingrediensene er enkle:

To liter vann, 2 ts salt, 300 g byggmjøl er nok til seks til åtte personer.

 BB

H.S.